Min tro...
- sett fra mitt ståsted...
Jeg tror på individets muligheter til selv å påvirke eget liv, ved å bruke de sjanser man blir gitt... - men tror også det krever en del av en selv, å virkelig oppfatte alle de sjanser man får lagt foran seg.
Jeg tror det er galt som menneske å IKKE bruke de sjanser man får... - disse blir gitt den enkelte for å gjøre livet bedre for oss selv, og andre.
Jeg tror på menneskenes iboende godhet, om man gir dem mulighet til å vise denne godheten... - men tror også at det er menneskenes ansvar å fremelske denne godheten allerede når man får ansvar for et nyfødt individ.
Jeg tror på naturens helende krefter... - om ikke naturen hadde slike, ville verden ha gått under for lenge siden.
Jeg tror at hele livet er en lang skole... - man blir aldri ferdig med å lære.
Jeg tror på at man har mulighet til å bli et bedre menneske, ved å tenke litt mindre på seg selv, og litt mer på andre... - men tror likevel at om man ikke engang er glad i seg selv, kan man vanskelig være glad i andre; Da blir det mer å "klynge seg" til andre, for, gjennom dem, forsøke å bekrefte seg selv.
Jeg tror på lidenskaben i livet... - den er gitt oss for gledens skyld.
Jeg tror på at vi blir gitt en viss "ramme" for livet vårt, ved fødselen... - men at alle kan utvide rammen, eller innskrenke den, gjennom egen oppførsel i livet.
Jeg tror på å møte alle ukjente mennesker med et visst grunn-nivå av respekt... - og la enhver selv vise meg om det grunn-nivået skal vokse, eller reduseres, gjennom den oppførsel vedkommende viser.
Jeg tror på at alt levende liv har like store rettigheter, og er like nyttige; - selv mygg har livets rett, som mat for de fuglene som synger så vakkert for oss...
Jeg tror på å være noe for andre... - at ens eget liv blir rikere om man klarer å leve slik at man setter vakre avtrykk på andre menneskers livs-strand.
Jeg tror på et barns uskyldighet... - å la noen lide for forfedrenes synder, er feil mot ethvert individ.
Jeg tror på at å dyrke livsgleden er viktig... - ta vare på de verdifulle øyeblikk i livet.
Jeg tror på å nyde hva man har, fremfor å hige efter uoppnåelige mål... - men likevel ha mål å strekke seg mot, så man ikke stagnerer som individ.
Jeg tror på gleden i musikk, vakre ord, et nydelig smil, et par glitrende øyne, skjønnheten i en blomst, gleden over naturen.
Jeg tror på roen man kan finne ved et stille skogstjern - eller styrken man kan få i å oppleve havets villskab...
Jeg tror på at ethvert individ har sine sterke sider, som det er ens plikt å utvikle... - men at man også har plikt til å bekjempe de mer negative tanker man kan få, og se på dem som destruktive intermessoer i livet, som man vokser på, når de er beseiret.
Jeg tror på at det finnes mennesker som man kan føle seg mer vel sammen med, enn andre... - og at man ikke kan være elsket av alle, men, man skal gjøre sitt ytterste for ikke å såre noen, bevisst, uansett.
Jeg tror at man kan godt være sterk alene, men at man, sammen med rette mennesker, kan finne ennu større styrke, og sammen med dem, videreutvikle seg selv til et bedre individ.
Jeg tror på livet... - alle livene og jeg tror på døden... - som kun er en overgang til neste fase.
Jeg tror man ikke trenger kirker, synagoger eller templer for å føle seg ett med en høyere kraft... - om en slik kraft finnes, vil den være allesteds-nærværende.
Jeg tror man kan ha sitt eget "tros-rom" hvor enn man føler ro, fred og stillhet; - ved et stille skogstjern... - i en god stol ved peisen... - under et majestetisk tre... - på en fjelltopp... - i en åpen lysning i skogen... - i en båt på havet... - på en benk i parken... - på en sten i hagen... Poenget er at det er et sted man kan samle tanker, og gå inn i seg selv...
Jeg tror ikke man trenger å billedliggjøre hva man tror på i form av en statue i edelt metall, eller kostbare kunstverk... - for er ikke et flott tre, en vakker blomst, en lekende hvalp, et majestetisk fjell, en regnbue, eller smilet i øynene på den man elsker "bevis" nok på kjærlighet, og at "noe" finnes ???
Jeg tror vi har en Gudinne og en Gud; Gudinnens Gemal. Jeg tror vi lever mange liv, og for hvert liv vi lever, lærer vi mer.. Noen fødes som åndelig modne, mens andre har enda et stykke igjen til modenheten. Jeg tror vi alle er på en reise, hvor vi utvikles til det bedre, eller det verre... - alt efter våre egne vlag.
Jeg tror alle har mulighet til å velge riktig...
Jeg tror kvinner er ofte mer åndelige enn menn, og at de har en egen evne til å se det åndelige i et større perspektiv, enn menn. Jeg tror ikke at menn gir fra seg sine manneenergier ved å betrakte sin partner som sin Gudinne. Jeg betrakter vårt hjem som et tempel, laget av oss, til Gudinnens ære. Hva angår jordiske ting, har mannen det avgjørende ordet, mens Hun, menneskeGudinnen, har det avgjørende ordet i åndelige anliggende. Vi diskuterer, men det avgjørende ordet gies ham eller henne, alt efter om det er et åndelige eller et jordisk spørsmål. Jeg mener at menn og kvinner er likestilte, men siden vi ikke er like, må oppgaver fordeles.
Fra historien vet man at der Gudinner ble dyrket, hersket det fred og harmoni. Byer ble ikke bygget strategisk.
Jeg tror at ved å akseptere "de feminine verdier", blir det balanse i sjel og samfunn, slik at verden virkelig kan bli bedre. Jeg tror virkelig at vi må starte med å endre oss selv, før vi endrer verden...
Jeg baserer min tro på: historiske fakta, på egne betraktninger og egne erfaringer...
Dette er MIN tro... - og det er paganisme.
- sett fra mitt ståsted...
Jeg tror på individets muligheter til selv å påvirke eget liv, ved å bruke de sjanser man blir gitt... - men tror også det krever en del av en selv, å virkelig oppfatte alle de sjanser man får lagt foran seg.
Jeg tror det er galt som menneske å IKKE bruke de sjanser man får... - disse blir gitt den enkelte for å gjøre livet bedre for oss selv, og andre.
Jeg tror på menneskenes iboende godhet, om man gir dem mulighet til å vise denne godheten... - men tror også at det er menneskenes ansvar å fremelske denne godheten allerede når man får ansvar for et nyfødt individ.
Jeg tror på naturens helende krefter... - om ikke naturen hadde slike, ville verden ha gått under for lenge siden.
Jeg tror at hele livet er en lang skole... - man blir aldri ferdig med å lære.
Jeg tror på at man har mulighet til å bli et bedre menneske, ved å tenke litt mindre på seg selv, og litt mer på andre... - men tror likevel at om man ikke engang er glad i seg selv, kan man vanskelig være glad i andre; Da blir det mer å "klynge seg" til andre, for, gjennom dem, forsøke å bekrefte seg selv.
Jeg tror på lidenskaben i livet... - den er gitt oss for gledens skyld.
Jeg tror på at vi blir gitt en viss "ramme" for livet vårt, ved fødselen... - men at alle kan utvide rammen, eller innskrenke den, gjennom egen oppførsel i livet.
Jeg tror på å møte alle ukjente mennesker med et visst grunn-nivå av respekt... - og la enhver selv vise meg om det grunn-nivået skal vokse, eller reduseres, gjennom den oppførsel vedkommende viser.
Jeg tror på at alt levende liv har like store rettigheter, og er like nyttige; - selv mygg har livets rett, som mat for de fuglene som synger så vakkert for oss...
Jeg tror på å være noe for andre... - at ens eget liv blir rikere om man klarer å leve slik at man setter vakre avtrykk på andre menneskers livs-strand.
Jeg tror på et barns uskyldighet... - å la noen lide for forfedrenes synder, er feil mot ethvert individ.
Jeg tror på at å dyrke livsgleden er viktig... - ta vare på de verdifulle øyeblikk i livet.
Jeg tror på å nyde hva man har, fremfor å hige efter uoppnåelige mål... - men likevel ha mål å strekke seg mot, så man ikke stagnerer som individ.
Jeg tror på gleden i musikk, vakre ord, et nydelig smil, et par glitrende øyne, skjønnheten i en blomst, gleden over naturen.
Jeg tror på roen man kan finne ved et stille skogstjern - eller styrken man kan få i å oppleve havets villskab...
Jeg tror på at ethvert individ har sine sterke sider, som det er ens plikt å utvikle... - men at man også har plikt til å bekjempe de mer negative tanker man kan få, og se på dem som destruktive intermessoer i livet, som man vokser på, når de er beseiret.
Jeg tror på at det finnes mennesker som man kan føle seg mer vel sammen med, enn andre... - og at man ikke kan være elsket av alle, men, man skal gjøre sitt ytterste for ikke å såre noen, bevisst, uansett.
Jeg tror at man kan godt være sterk alene, men at man, sammen med rette mennesker, kan finne ennu større styrke, og sammen med dem, videreutvikle seg selv til et bedre individ.
Jeg tror på livet... - alle livene og jeg tror på døden... - som kun er en overgang til neste fase.
Jeg tror man ikke trenger kirker, synagoger eller templer for å føle seg ett med en høyere kraft... - om en slik kraft finnes, vil den være allesteds-nærværende.
Jeg tror man kan ha sitt eget "tros-rom" hvor enn man føler ro, fred og stillhet; - ved et stille skogstjern... - i en god stol ved peisen... - under et majestetisk tre... - på en fjelltopp... - i en åpen lysning i skogen... - i en båt på havet... - på en benk i parken... - på en sten i hagen... Poenget er at det er et sted man kan samle tanker, og gå inn i seg selv...
Jeg tror ikke man trenger å billedliggjøre hva man tror på i form av en statue i edelt metall, eller kostbare kunstverk... - for er ikke et flott tre, en vakker blomst, en lekende hvalp, et majestetisk fjell, en regnbue, eller smilet i øynene på den man elsker "bevis" nok på kjærlighet, og at "noe" finnes ???
Jeg tror vi har en Gudinne og en Gud; Gudinnens Gemal. Jeg tror vi lever mange liv, og for hvert liv vi lever, lærer vi mer.. Noen fødes som åndelig modne, mens andre har enda et stykke igjen til modenheten. Jeg tror vi alle er på en reise, hvor vi utvikles til det bedre, eller det verre... - alt efter våre egne vlag.
Jeg tror alle har mulighet til å velge riktig...
Jeg tror kvinner er ofte mer åndelige enn menn, og at de har en egen evne til å se det åndelige i et større perspektiv, enn menn. Jeg tror ikke at menn gir fra seg sine manneenergier ved å betrakte sin partner som sin Gudinne. Jeg betrakter vårt hjem som et tempel, laget av oss, til Gudinnens ære. Hva angår jordiske ting, har mannen det avgjørende ordet, mens Hun, menneskeGudinnen, har det avgjørende ordet i åndelige anliggende. Vi diskuterer, men det avgjørende ordet gies ham eller henne, alt efter om det er et åndelige eller et jordisk spørsmål. Jeg mener at menn og kvinner er likestilte, men siden vi ikke er like, må oppgaver fordeles.
Fra historien vet man at der Gudinner ble dyrket, hersket det fred og harmoni. Byer ble ikke bygget strategisk.
Jeg tror at ved å akseptere "de feminine verdier", blir det balanse i sjel og samfunn, slik at verden virkelig kan bli bedre. Jeg tror virkelig at vi må starte med å endre oss selv, før vi endrer verden...
Jeg baserer min tro på: historiske fakta, på egne betraktninger og egne erfaringer...
Dette er MIN tro... - og det er paganisme.
