lørdag 20. april 2019

Det å leve med Aspergers syndrom

Noen av oss opplever verden andeledes. 
Vi er ikke så veldig forsjellige fra resten. 
Vi kan virke litt rare litt klosset kanskje, ta ting som blir sagt veldig bokstavlig, på randen av det irriterende.
 Noen litt "professor", ha litt sære interesser, og om en kanskje ikke sære , så noe vi går grundig inn i, nærmest lever Det er ofte vanskelig å forholde seg til mange mennesker og med mye prat på en gang. 
Men dette  er ikke fordi vi er uintresert eller vil være overlegen, det er fordi vi ikke klarer å høre på det. Hjernen klarer ikke "sortere" lyden av stemmene, alt blir bare kaos og ett enormt stress. 
Noen sliter med å forstå empati, andre har problem med å skjønne hvordan ting i samfunnet funker.  Mange sliter med angst for selv det noen ser på som trivielt. Angst som går over i frykt og maktesløshet.  Man prøver å løse så godt man kan ,men så blir det galt alikevel og man bryter sammen.  Noen takler det bedre en andre.  Det er mange av oss som ikke er i jobb til tross for at vi kan være en enorm resurs om forholdene blir lagt litt tilrette. Jeg er en av de heldige, men det koster.. og det koster mye.  Også en felles ting for oss er ting vi er gode på, som intreserer oss er vi svært dyktige på.  I andre enden av skalaen , ting vi frykter, ting vi ikke mestrer,  ting vi ikke har interesse for er vi svært dårlige på. Ofte langt under gjennomsnittet. 

 For mange av oss er dette å være steder med , blinkende eller kraftig lys, musikk og lyd i alle bauger og kanter, barn som skriker, folk som gjør helt normale ting, prater og ler med venner, alt oppleves i forsterket grad og vi blir overøst av inntrykk vi ikke klarer å prosessere. 
 Andre ganger er det aspekter i det "sosiale liv" og omgang med andre mennesker man sliter med. Igjen vi er ikke onde,selvopptatt,arrogante eller noe , det e bare at vi ikke klarer å skjønne hvordan vi skal takle situasjonene og alt blir bare dumt.

Det er ca 30 000 av oss i Norge idag, og vi har Aspergers syndrom.


Jeg fikk denne diagnosen i september 2018.  Men det kom ikke som noe stor overaskelse.  Siden jeg var barn har jeg blitt sett på som litt rar/spesiell,   fyll inn det som passer dere som kjenner meg vet åssen jeg er .  Jeg har i voksen alder ofte blitt spurt om jeg har noe form for autisme eller Aspergers syndrom.   Jeg har som ærlig svart at jeg ikke har fått noe diagnose på det.  Jeg hadde pratet litt med min tidligere fastlege om dette ,men det kokte litt bort  i kålen.  Jeg har pratet med folk jeg kjenner , flere med denne diagnosen, og andre som jobber med personer som har denne diagnosen.   Det ble til at jeg pratet med min nye fastlege om dette og at jeg ønsket en utredning for Aspergers.   Det begynte med at legen gjore ett sett med undersøkelser på fysikken.   Det var mye hvordan jeg opplever ting som berøring, balanse, nervefunksjoner i arner, ben og føtter.  Det var også en evaluering på hvordan jeg opplevde verden og flere fysiske ting.  Syn, hørsel , luktesans, smaksans, hvordan jeg reagerer på teksturer på for eksempel mat også videre også videre.

Ca 8 mnd senere var jeg på en to dagers evaluering med en neuropsykolog,  her ble det gjort mange flere tester på det kognitive, lista her er lang så jeg skal ikke gå inn på denne.   En uke senere fikk jeg raporten fra han som bekreftet diagnosen Aspergers syndrom. Testene viser at jeg har "tung" form for Aspergers syndrom.  Det er elementer jeg har store problemer med å forstå som for de neurotypiske ikke er en selvfølge engang. For meg er det som verden ramler sammen.   Bare det å endre plass med litt andre arbeidsoppgaver på jobb føltes ut som en livskrise.   Oppgavene er mer eller mindre de samme bare at jeg sitter på en annen posisjon og ikke har all kundekontakten jeg er vant med.  That's it, ingen stor sak. Men for meg var det enormt. Selv om jeg vet det er bare i hodet mitt så reagerer man på det.

Det var egentlig litt godt å få dette avklart etter å ha både fått spørsmål og lurt selv i mange år.. nå kan jeg faktisk svare på dette når noen spør og jeg er samme personen som jeg altid har vært.   Litt nerdy, litt rar , like dårlig humor som altid og i det heletatt.  Jeg er meg selv uansett..