Den lille hyssingen , Wunjo.

 

Tidlig i september 2020 flyttet det en liten krabat inn til oss. Etter mye forbredelser var ble Wunjo hentet hos oppdretter og kjørte med oss hjem til Jessheim i en liten hvit boks.

 

Hvem er Wunjo.

Jo, hun er en liten slange av arten Boa Constrictor Imperator, forkortet BCI, Hun er også kjent som en «Hog Island Boa».  Boa constrictor arten kommer fra latin og sør amerika.

Det er store variasjoner på hvor i området slangene kommer ifra. Dette gjør også utslag i størrelse og farge også i mange tilfeller gemyttet på slangen.   Hog Island er en liten øy utenfor kysten av Honduras og Boaene fra denne øya blir ofte noe mindre en «standard», og blir ofte omtalt som dverg-boa  Hennes foreldre var også «kortvokste» og mor er ca 150 cm lang.  Noe som absolutt er på den korte siden, selv for denne familien. For eksempel   Boa Constrictor Constrictor, som blir av de største boaene ,kan bli opp mot 3.5-4 meter lange og tilsvarende kraftig

  Fargene på Hog Island er også andeledes en de fra fastlandet , de har mer gule og orange toner i stedet for rød og brun som er fremtredene på mange av fastlands artene. 

Er BCI/Boa Constrictor lov å ha ? 

Ja, fra august 2017 ble det tillatt å ha visse arter av slanger og reptiler i fangenskap som «kjæledyr/hobbydyr». Det er en liste på 17 arter av slanger, øgler og skilpadder som er blitt tillatt.  BCI er en av disse.

Hvorfor valgte jeg å ha slange/reptil ? 

Jeg har vært fasinert av disse dyrene siden jeg var guttunge og etter lang planlegging, mye research og gjennomgang bestemte jeg meg for at jeg ville ha ett slikt dyr.  Dette er dyr som har spesielle krav til livsopphold og absolutt ikke noe man skaffer seg på impuls.  Dette er dyr som hører hjemme i ett veldig annet klima en hva vi har her i Norge og dermed skal terrariet ha så nære «hjemmeklima» som mulig.  Dette blir kontrollert med både lys og varme, som begge er termostat og timer styrt.   Luftfuktighet og temperatur blir også fulgt med på.  Slanger og andre reptiler er som hobbydyr å regne .Mye på samme måten som akvariefisk.  Men i bunn er det min fasinasjon for slanger som gjore at jeg ønsket å ha en hjemme som hobbydyr.   


Er Wunjo giftig og farlig ?

Nei, BCI er en kvelerslange. Hun er ikke hverken giftig eller på noen måte farlig for mennesker.   Hun har ingen som helst interesse av å kvele noe annet en middagen sin.  Det at slanger kan legge seg vedsiden av ett menneske for å se om de er lange nok til å fortære mennesker og dyr er bare tull. 

Hvor stor er Wunjo ?

Hun ble født 28 mai 2020 og er i skrivende stund ,2 oktober 2020 , ca 45 cm lang.  Blir hun som sin mor vil hun bli ca 150 cm lang når fullvokst. I reptilverden blir med svært få unntak hunndyr større en hanndyrene. 

Hva spiser Wunjo og hvor ofte ?

 Som de aller fleste andre slanger er hovedmenyen til BCI smågnagere, i noen tilfeller fugler og småøgler kan bli tatt i vill tilstand.  I fangenskap er det svært strenge regler for hva og hvordan en kan gi slangen mat.   Det er strengt forbudt og straffbart med fengsel og bøter å fore med levende dyr.  Så dette skal ikke forekomme.  Wunjo har en liten boks i fryseren der vi oppbevarer maten hennes.  1 gang i uka får hun en opptint mus/rotte ,  spesial laget til formålet.  Det er ikke sånn at vi som har slanger setter opp musefeller.  Mus/rotter i vill tilstand har svært ofte sykdommer som slanger ikke kan takle. I værstefall kan slangen bli syk og dø.

 Hva syntes jeg om dette ?  jo jeg har egentlig ikke noe problemer med det.  Jeg tenker på det på samme som vi mennesker tar opp kyllingfillet eller kottletter fra harryturen og legger i stekepanna.  Nå er Wunjo enkel i matveien og krever ingen annen forbredelse av maten en at den er opptint og har en temperatur noenlunde lik kroppstemperatur.   Så vi slipper å lage saus og poteter til middagen hennes.  Ganske greit egentlig.    Matings prosessen er egentlig veldig grei.  Man har byttet opptint i varmt vann, holder den i en pinsett fårran nesa på slangen og ho gjør resten.  Er egentlig ganske fascinerende å se på.   Hvor mange har ikke katter som også jager og spiser mus ?


Er slanger sosiale som hunder og katter ?

Dette er ikke dyr man går tur med akkurat. De har ingen behov for sosialisering på samme måte som hunder ,katter ,marsvin og kaniner.   Man kan fint håndtere slangen under visse forutsetninger. Blant annet at man er svært forsiktig, slangen er i motsetning til det mange tror, en relativ skjør skapning.  De har både ryggrad og ribbein som lett kan bli skadet. . De er ikke laget for håndtering og når en håndterer en slange må en la slangen hvile på seg på samme måte som den ville gjort enten på bakken, eller en tregrein. Det høres egentlig litt rart ut når en tenker på det faktisk.   Man skal heller ikke håndtere slangen for ofte.  De stresser seg lett opp og dette er ikke bra for dyret.

De fleste slange arter lever best alene både i naturen og i fangenskap. Det er flere slangearter også blant de som er tillatt å ha her til lands som er slange spisere.  Arter som kongesnok og melkesnok må man aldri ha flere av i samme terrarie. Det ender opp med at det blir bare en slange i det terrariet.   Slanger er ofte også svært territoriale så selv med de som ikke spiser hverandre kan det lett bli kamp.   Eneste unntakene som blir gjort er ved parring.

 

Hva krever Wunjo av stell og huslighet ?

Hun får ikke krype løs ,så hun bor i ett låst terrarie.  Her blir temperatur og luftfuktighet nøye kontrollert og justert via termostater.  Slanger er vekselvarme dyr, så de har behov for både varme og kulde område.  Det er installert to varmematter i gulvet hennes så hun har tilgang på det temperaturområdet hun trives med.   Slanger liker også å ha huler og tilsvarende de kan gjemme seg i, så jeg har laget to grotter til henne, samt at det er planter og tre røtter.  Det vil også komme flere planter og lianer ho kan klatre i.  De aller fleste slanger er natt-dyr så det er da ho er mest aktiv. Jeg ser ofte at ho har utforsket på natta da både planter, sensorer og temperaturmålere er flyttet på.   Hun har også vann lett tilgjengelig.  Nå får hun mesteparten av fukten ho krever igjennom maten. Men ho har også tilgang på vann.

Så hva syntes andre om Wunjo ? 

Vel , de er mange meninger om slanger. jeg vet veldig mange er livredde for disse dyrene.  Jeg for min del er ikke redd for slanger. Men jeg har en enorm respekt for de.  Jeg vet hvordan å oppføre meg inærheten av slanger, hva å gjøre og kanskje viktigere hva ikke å gjøre.  
Slanger er ikke onde skapninger. De flyr normalt ikke etter deg for å drepe deg.   Slanger er ofte nervøse dyr og jeg kan summere det opp hvorfor ganske enkelt.  "When you are a noodle with a head.. the world is a very scary place".  Tenk på det.  bind armer og bein, legg deg på bakken, så kommer en enorm skapning og kanskje tråkker på deg, eller tar etter deg.  Hva gjør du da ?

Slanger vil somregel altid prøve å komme seg unna faren, men blir de tvunget opp i ett hjørne gjør de som alle andre dyr.  De prøver å forsvare seg som best mulig.  De giftige slangene sitt bitt vil somregel ha uheldige konsekvenser, mens for en kvelerslange , som Wunjo, er somregel det værste som skjer at man får litt sår og en skadet stolthet.   Det beste er egentlig å ungå å sette seg i en situasjon hvor slikt kan skje.   I naturen, ser du en slange, hold avstand og la den være i fred så vil den ikke gjøre deg noe..  Tar du etter en hoggorm for eksempel så vil du få en stygg overaskelse.  Og hoggormen er somregel ikke farlig for mennesker.  Er du derimot ett sted i verden der slangene er betraktelig giftigere så kan man få ett kjempeproblem.   Men hold avstand og vis respekt så går det i så godt som alle tilfeller bra.   Sosial distansering er faktisk en frase som er grei å ha her. 

Mange tror også at slanger er slimete og ekle.  Den ekle delen har jeg aldri skjønt. Men jeg kan si en ting. De er ikke slimete.  De er helt tørre, kjennes litt ut som litt ruglete lær å ta på. Mange er faktisk også veldig myke. Dette varierer litt fra art til art, noen har grovere sjell en andre på kroppen.   Wunjo er veldig myk å ta på.  Du kjenner musklene hennes for eksempel. 

Jeg skal ikke preke akkurat. Og det at mange har angst for disse dyrene er forstålig.  Og det skal også respekteres.  Men at jeg kommer å lage postinger om henne, selvfølgelig kommer jeg til å gjøre det.   Da får de som har angst bare bla forbi. Det er ikke nødvendig med "æsj,fysj og fy" kommentarer. Bare bla videre og lat som en aldri har sett det. 

Wunjo, det var da ett merklig navn ?

Det er ett litt uvanlig navn kanskje ,men det er faktisk noe så ekstotisk som ett norrønt navn.  Norrønt navn ? , ikke akkurat som Frøya og Odin. Men opphavet er mye av det samme.  Wunjo er en av runene i den eldre Futhark.    I sin symbolske mening betyr "Wunjo" , Glede , lykke, velstand harmoni og suksess. 

samtidig som det lyder pent så har det også en fin mening.  og det er ikke noe så mange andre ville ha tenkt på tror jeg.  

Det å leve med Aspergers syndrom

Noen av oss opplever verden andeledes. 

Vi er ikke så veldig forsjellige fra resten. 

Vi kan virke litt rare litt klosset kanskje, ta ting som blir sagt veldig bokstavlig, på randen av det irriterende.

 Noen litt "professor", ha litt sære interesser, og om en kanskje ikke sære , så noe vi går grundig inn i, nærmest lever Det er ofte vanskelig å forholde seg til mange mennesker og med mye prat på en gang. 

Men dette  er ikke fordi vi er uintresert eller vil være overlegen, det er fordi vi ikke klarer å høre på det. Hjernen klarer ikke "sortere" lyden av stemmene, alt blir bare kaos og ett enormt stress. 

Noen sliter med å forstå empati, andre har problem med å skjønne hvordan ting i samfunnet funker.  Mange sliter med angst for selv det noen ser på som trivielt. Angst som går over i frykt og maktesløshet.  Man prøver å løse så godt man kan ,men så blir det galt alikevel og man bryter sammen.  Noen takler det bedre en andre.  Det er mange av oss som ikke er i jobb til tross for at vi kan være en enorm resurs om forholdene blir lagt litt tilrette. Jeg er en av de heldige, men det koster.. og det koster mye.  Også en felles ting for oss er ting vi er gode på, som intreserer oss er vi svært dyktige på.  I andre enden av skalaen , ting vi frykter, ting vi ikke mestrer,  ting vi ikke har interesse for er vi svært dårlige på. Ofte langt under gjennomsnittet. 

 For mange av oss er dette å være steder med , blinkende eller kraftig lys, musikk og lyd i alle bauger og kanter, barn som skriker, folk som gjør helt normale ting, prater og ler med venner, alt oppleves i forsterket grad og vi blir overøst av inntrykk vi ikke klarer å prosessere. 

 Andre ganger er det aspekter i det "sosiale liv" og omgang med andre mennesker man sliter med. Igjen vi er ikke onde,selvopptatt,arrogante eller noe , det e bare at vi ikke klarer å skjønne hvordan vi skal takle situasjonene og alt blir bare dumt.

Det er ca 30 000 av oss i Norge idag, og vi har Aspergers syndrom.


Jeg fikk denne diagnosen i september 2018.  Men det kom ikke som noe stor overaskelse.  Siden jeg var barn har jeg blitt sett på som litt rar/spesiell,   fyll inn det som passer dere som kjenner meg vet åssen jeg er .  Jeg har i voksen alder ofte blitt spurt om jeg har noe form for autisme eller Aspergers syndrom.   Jeg har som ærlig svart at jeg ikke har fått noe diagnose på det.  Jeg hadde pratet litt med min tidligere fastlege om dette ,men det kokte litt bort  i kålen.  Jeg har pratet med folk jeg kjenner , flere med denne diagnosen, og andre som jobber med personer som har denne diagnosen.   Det ble til at jeg pratet med min nye fastlege om dette og at jeg ønsket en utredning for Aspergers.   Det begynte med at legen gjore ett sett med undersøkelser på fysikken.   Det var mye hvordan jeg opplever ting som berøring, balanse, nervefunksjoner i arner, ben og føtter.  Det var også en evaluering på hvordan jeg opplevde verden og flere fysiske ting.  Syn, hørsel , luktesans, smaksans, hvordan jeg reagerer på teksturer på for eksempel mat også videre også videre.

Ca 8 mnd senere var jeg på en to dagers evaluering med en neuropsykolog,  her ble det gjort mange flere tester på det kognitive, lista her er lang så jeg skal ikke gå inn på denne.   En uke senere fikk jeg raporten fra han som bekreftet diagnosen Aspergers syndrom. Testene viser at jeg har "tung" form for Aspergers syndrom.  Det er elementer jeg har store problemer med å forstå som for de neurotypiske ikke er en selvfølge engang. For meg er det som verden ramler sammen.   Bare det å endre plass med litt andre arbeidsoppgaver på jobb føltes ut som en livskrise.   Oppgavene er mer eller mindre de samme bare at jeg sitter på en annen posisjon og ikke har all kundekontakten jeg er vant med.  That's it, ingen stor sak. Men for meg var det enormt. Selv om jeg vet det er bare i hodet mitt så reagerer man på det.

Det var egentlig litt godt å få dette avklart etter å ha både fått spørsmål og lurt selv i mange år.. nå kan jeg faktisk svare på dette når noen spør og jeg er samme personen som jeg altid har vært.   Litt nerdy, litt rar , like dårlig humor som altid og i det heletatt.  Jeg er meg selv uansett.. 

Det er lenge siden jeg har vært på tur nå, men omsider fikk jeg muligheten til å ta ett par dager i statene. En i familien skulle ha fraktet noe over til Norge, dette var svært uhensiktsmessig å få over med flyfrakt, mye pga prisen så da var det langt billigere å reise over å hente selv.

Litt koordingering med alle parter, jobb og tilgjenglighet på fly ble reisen til sist bestemt å være i April , 16-21 passet veldig bra jobbmessig.

Reisen ble bestilt i begynnelsen av Mars på SAS.NO . Oslo via CPH til Chicago og retur. Helt greit. Vi valgte SK da SAS er med god margin de enkleste å ha med å gjøre med det jeg skulle ha med tilbake.

Det jeg skulle over å hente var i Chicago ,men reiser jeg så langt ville jeg ha ett par dager der borte mens jeg alikevel var der.  Litt surfing på nett fant jeg ett flyshow og fyrverkerioppvisning i sammenheng med åpningen av Kentucy Derby. Dette skulle være i Louisville , KY. Og det er godt innenfor kjørestrekning fra Chicago uten å kjøre vettet av seg.

Sist jeg var i USA var i 2008 på brylllupsreisen til meg og kona.  Da fløy vi også til Chicago og første overnattingen var i LaFayette, IN.  Så jeg tenkte ja.. hvorfor ikke.  Jeg valgte å kopiere opplegget fra den turen og tilpasse det til denne reisen under mottoet "KISS.. Keep It Simple Stupid"

Leiebil er for meg ett must når jeg skal til USA.. jeg reiser sjelden på storbyferie da jeg liker å se litt og vil heller kjøre en å fly direkte flyplass-flyplass og taxi til hotellet.  Så da ble det  en tur innom nettet å sjekke litt på de forsjellige avtalene jeg har igjennom jobb.. og igjen kom Alamo best ut.  Det ble en fullsize SUV, mye av det samme prismessig som en Mustang, men jeg liker SUV bedre og jeg liker å ha god plass.

  Så var det en tur innom Hotells.com for å finne overnatting. Jeg hadde ikke noe bruk for hi-class fancy trendhoteller så jeg valgte samme første og siste natt som sist. Econolodge i LaFayette var helt ok sist så jeg tenkte at dette funka sikkert fint igjen.. nuvel.. mer om det senere.  Erfaring har også lært meg at er det ett litt større event dit en skal så bestill for guds skyld overnatting i god tid. Så jeg tok dette samtidig.. også mer om dette senere.. Så var det bare å vente.

Torsdag 16 april kom og jeg tusla opp til bussholdeplassen, fant ut at jeg ikke gadd å ha bilen på OSL når jeg fint kunne ta bussen bort.

Det å reise alene er jo ikke noe ,men når man har selskap så funker alt bedre. Reveline hadde fast plass i sekken og titta opp stadig med "er vi framme ennå" spørsmål, samt litt oppmerksomhet.


Bussen her går mer eller mindre dør til dør, 5 min spasertur til stasjonen fra døra mi og rett til ankomst på OSL kvalifiserer.

Here we go..

jeg tok innsjekken godt tilbakelent i godstolen dagen før og alt av data imigrasjonsmyndighetene ville vite var gjort unna.  Jeg klarte å få til nødutgangsete også ,juhu :)

En liten tur innom automaten så skjedde det lite/ingenting... jeg ble pent instruert om å gå til manuell innsjekk..  jaja, ingen problem, jeg hadde god tid.  "den er litt rar avogtil" fikk jeg som forklaring av kolega i skranken der.  Vel ferdig innsjekket så var det den sikkerhetskontroll.. her var det ingen kø. Jeg traff bra med avreisetidspungtet 11:50 var en dødperiode og ja det var folk der på en torsdags formiddag.  Laptop og Galaxytab var ute av sekken (katta ble liggende), og kabinkofferten ble kjørt igjennom.. *PIIIIP'  hva nå da..  jeg hadde lagt fotoutstyret mitt i kabinkofferten , EOS 7D + store objektiver, videokamera og gopro måtte ut og igjennom egen screening. Vel nå følte de seg sikkert priviligerte disse duppedittene mine.

Da alt var pakket sammen igjen kom "verden for mine føtter" følsen. Taxfree og mer Taxfree. man kan ikke dra noe som helst sted uten å dra innom taxfree..  Eneste årsaken til at jeg går innom der er å se hva jeg skal ha på vei hjem.  Gidder bare ikke å drasse med sprit og tobakk over halve planeten.  Men jeg så både Whisky og Konjakk som var intresant så jeg noterte meg det bak øret.  Neste stopp Gate 40.. via Uppercrust.

Uppercrust er dyr som eff (i likehet med alt annet på OSL overprisa..), men de har gode baguetter, og betraktelig bedre en alternativet som er flymat, noe jeg skulle få mer en nok av resten av turen.

Flyet kom litt sent inn til gate, men effektiv jobbing så ble det turnet fort og klar til dyst.

Første leg

OSL-CPH SK1469
Airbus A-321 OY-enavdem
Sete 16A (mener jeg å huske)
Flytid 0:55
Ontime :  push på tid

Knyttnevetest..  bildet sier.. jo jeg tror vi sier at den er bestått.

Flyet var ca 75 pst fult. Jeg fikk ikke tresetern for meg selv, men jaja. Flyturen på 0:55 gikk på skinner, (eller luftled).  Det var litt risting på vei opp og på cruse ,men ikke noe å skrive hjem om.  i Køben var det heftig nordvind så vi landet med snuta nordover og gikk rett til gate B5.



Ute av flyet var det bare å sette kursen mot "Ut-av-EU" piren. Jeg hadde halvannen time på å bytte fly så ingen grunn å stresse.

Leg 2 :

SK943
København/CPH - Chicago O'hare/ORD
Sete 36A
Flytid 8:45
Belegg: 90% C, ukjent i Y og ca 70% i M
Knyttnevetest:  Ikke bestått

Så var det bare å benke seg inn for den lange turen.  Flyet var LN-RKP og dette er en maskin som er leaset inn fra LAN Chile.  Jeg må si at jeg likte dette flyet.  Det var greit med plass, jeg hadde toseteren for megselv og flyet var på ingen måte overfylt. Det var vel egentilg bare å benke seg ned for turen.  GoPro ble montert og telefonen gjort klar for fotoknipsing. Her kan jeg nevne at alle bildene tatt i denne raporten med untak av airshow bildene er tatt med Samsung S6,  denne har ett kamera som er helt på høyde med alt annet.  jeg liker den kjempegodt rett og slett.

Push var på tiden og dytte-folka likte jobben sin bra, flyet ble dytta og slep etter alle kunstens regler og satt med nesa rett vei.  Motorne startet fort og vi satte kursen for bane 22L.  Take off som nr 3 etter ett par "småtasser" , takeoff virket normal , men utklatringen virket veldig langsom. det ble fløye lavt før han satte nesa litt oppover og opp i himlan blå.


Så ble kursen satt nordvestover. Kursen var ganske standard for denne flyturen. CPH mot Sveheia/kristiansand før vi gikk mot stavanger og ut i nordsjøen mot island. vi krysset rett over reykjavik, sørspissen av Grønland og inn mot Canada og ned langs The grate lakes mot Chicago.


Vel oppe på høyde begynte service eller hva du nå vil kalle det. Det ble servert drikke i alle sorter før mat tralla kom.  Jeg skulle kjøre senere på dagen så ikke noe fancy viner eller andre alkoholprodukter.   Kjørte Cola og isbiter varianten og det funka helt fint.

"Middagen" var helt ok, ikke den helt store kulinariske eventen  ,men det var mat, og mye av det.  Jeg klarte ikke alt i første forsøk så jeg spiste mye av middagen, og lagret resten til resten av turen. Nesten 9 timer er lenge, jeg må spise hver tredje til fjerde time alikevel så greit å ha litt lagret.

Det obligatoriske middagsbildet.

Jeg satte på AVOD og fant ut at Hobbiten/Femherslaget var høydepungtet. jo det hadde vært det om lyden ikke var tragisk.  Bildet var heller ikke noe veldig å rope hurra for. Men lyden var fulstendig ubrukelig. Fram med Galaxy tab. Jeg hadde samme filmen på denne og jeg ser den heller i HD med god lyd en i frimerkestørrelse uten noe lyd.  jeg er rar sånn.

Etter maten var det bare å benke seg ned. Det var mange timer å slå ihjel. GoProen som hadde stått på fra pushback ble stående til vi passerte skyene. Nå kunne jeg laste over dette på pc'en. Jeg hadde mye batterier med meg så var egentlig bare å tømme minnekortet.

Tiden gikk med til å se ett par filmer og sove litt.

Halvannen time før landing var det tid for en liten snack, her var det en innbakt pizza som jeg syntes smakte fortreffelig. Tok ikke bilde av den, men alle har sett en slik før.

Reisefølge ville se litt ut av vinduet, Ho kjeda seg nede i sekken så litt lufting og titte ut av vinduet var ett fint avbrekk

Chicago fra innflyvingen.  Var nydelig lys bildet får ikke dette helt fram, men pent var det .

Imigrasjonen var relativt fort gjort. Fikk det normale forhøret , og vedkommende stussa litt på passet mitt.  han syntes likheten ikke helt var der, så han kontaktet en kolega som vurderte det sammen med det jeg hadde av legitimasjon på meg.  Da jeg sa jeg hadde gått ned ca 110 kg/220 lbs siden bildet ble tatt og jeg viste Avinor og SAS kortene mine var det greit.  jeg fikk ett hyggelig håndtrykk og keep up the good work og welcome to USA

Trillebagen var på bagasjebåndet så jeg tok den , tusla igjennom tollen som ikke syntes jeg var spesielt intresant.  Rett utafor var det å finne bussen til Alamo. Jeg fikk velkommen tilbake og hyggelig å se deg etter så lang tid og nøklene til bilen.  en 2015 Jeep Grand Cherokee ,med 100 miles på tellern. Denne var jo splætt ny..

Så klarte jeg å kjøre meg vill på vei ut av Chicago, ATM på flyplassen var defekt så jeg måtte finne noe mer cash, smarten hadde naturligvis ikke tatt ut dollar før jeg dro (noe må man jo glemme)

Normalt kjører jeg på instinkt og retningsans, men jeg antar at denne var litt redusert etter så mange timer på flyet.  Bilen hadde innebygget GPS så istedet for å lete etter lokale steder puncha jeg inn adressa til hotellet i Indiana.  Litt plunder da bilen i utgangspungtet virket å være programert for Canada (ikke spør hvorfor), men etter litt banning fikk jeg den til å forstå at jeg ville sørover , ikke nordover og vi var ganske gode venner etterpå.

Bilen var kjempegod å kjøre, spesielt etter jeg fant ut av innstillinger for sete og ratt så ble det ennå bedre.  Bilen jeg hadde har forresten en nybilpris i Norge på litt over 1.1 mill.. Holy crap.

Det ble mørkt på vei mot Indiana og etter ca 2 timer kjøring var jeg på hotellet.  Her spilte klokka meg ett lite pluss. Veien jeg kjørte ligger på grensa mellom central time og eastern time så dette varierte litt på turen. somregel i den retningen jeg ikke venta at den skulle være.


Vel framme på hotellet ble det bekrefta at dette var det samme som jeg og kona hadde vært på i juni 2008.. bokstavlig talt.  fikk tilogmed samme rommet.   Og det morsomme var, ingenting var forandret.   Det var ikke akkurat nyoppusset da jeg var der sist. Det var det fremdeles ikke alt var det samme bare 8 år eldre.  Må si jeg ble litt skuffet, jeg trodde at en liten oppussing av hotell skjedde med gjevne mellomrom. tydligvis ikke her. Men jeg skulle bare sove her noen timer så greit nok.

Lang dag og jeg var trøtt så jeg bare la meg nedpå og sovna.

Dag 2 startet tidlig. jeg var lys våken i 8 tiden og for ett ekstremt B menneske som meg var dette veldig tidlig. Men jeg var uthvilt og klar til dyst.

Plan for dagen var egentlig bare å kjøre ned til Louisville, ca 3-4 timer sør for Lafayette.
Jeg måtte ha noe frokost og subway hørtes ut som en glimrende ide. 6" stake and cheese er min fav og subway er ganske enkelt å finne i USA. De er mer eller mindre over alt.

Jeg kjørte litt rundt i området runt Lafayette/purdue før jeg satte kursen sørover. Jeg fant en alternativ rute så slapp jeg interstate endel mil i allefall.  Jeg kunne uansett ikke sjekke inn før etter kl15 så jeg hadde god tid og stress på ferie er en uting.

La det ikke herske noen tvil.. Det er flatt i Indiana..

Veldig flatt..



Jeg kjørte videre sørover, oppdaget at jeg hadde glemt solbrillene hjemme, men hva har man ikke walmart for. kom fram til Louisville i 4 tiden og fant hotellet takket være min venn GPS.  Super 8.. egentlig ikke noe supert med det spør du meg, vi kan si det var rimlig og relativt rent og greit til å overnatte, men igjen ikke noe å skrive hjem om.

Louisville by night

Riverboat

Jeg så denne rett ved hotellet og holdte på å kjøre av veien. Først fikk jeg hakeslipp så totalt lættis.

.. og en intens lyst å sende bildet med tekst "hadde dette vært en god ide å innføre i Norge" til KRF..

Flyoppvisningen begynte ikke før 3 så jeg hadde god tid til å finne meg en fin plass.

Vel.. dette må jeg si er noe av det trægeste jeg har vært med på ,jeg hadde lest endel om at dette var virkelig ett av go-to showene i USA iløpet av sesongen og sett mange fine bilder fra tidligere år.    Men dette var labre greier.  jeg er glad jeg fant meg en benk å sitte på, det var ett 5 timer langt show.. med totalt 7 acts av 10 min hver.  Harrier var ett trekkplaster ,men to Thunderbirds som flyr over i rette linjer ett par ganger er ikke i mine øyne "Watch the world famues displayteam in action", som de sa på tv'n så sent som dagen før showet.  Showbilder i egen tråd her : [url]http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=131540[/url]


Fyrverkerishowet derimot var spektakulært.  Jeg fikk ikke noe gode bilder av dette. Det var ca 30 min med noe som mer hørtes ut som dommedag en noe som helst annet.  De første 10 min så vi ganske bra hva som skjedde. De siste 20 var området så røykfult at man bare hørte lyden og så noen lysblink.

Noe skuffet over flydelen av dagen, men mektig imponert av fyrverkeri delen var det å finne bilen igjen og få vikla seg ut av sentrum og tilbake til hotellet.. Via Fridays for litt sen middag/kvelds


Søndagen begynte med begredelig vær, det sprutregna når jeg titta ut av vinduet ,men det viste seg at dette var bare byger, og dette ble ord for dagen. Masse regnbyger.

Jeg hadde originaltsett tenkt å kjøre tidlig mot Lafayette igjen for så å dra innom Wolf Park rett ved hotellet.  men jeg oppdaget at dette ikke åpnet før 11 dager etter jeg var der.. fjan til uflaks.  Så jeg tenkte litt.. jaja vi er i USA.. hvorfor ikke ta en 1 dags roadtrip.  Så jeg satte kursen sørover mot Nashville. Hvorfor ikke lissom.  Mål med turen, ingen egentlig, ville bare gjøre noe.

Som sakt så gjort Kentucky er ikke så flatt som Indiana og i slutten av april hadde våren kommet for fult til denne delen, lengre nord var det tidlig vår, her nede var det sommer, praktisk talt.

Satt å kjørte, hørte på radioen og hadde det helt ok

Minner meg om en film jeg så med masse snasene damer

Tennesee titans hjemmbane.. dæven den var Schvær

Reven maste hele reisen på at man kan ikke dra til Kentucy uten å prøve KFC.. jeg sa at jeg hadde prøvd dette før og det var ikke noe å skryte av.. men rever er rever og rever liker kylling.  Så vi gjore ett kompromiss..  Ho slo seg til ro med Chicken nuggets fra Mcdonalds.. så kunne vi si vi hadde spist kylling i KY.

Ey vent nå litt da.. det er mer en nok her.

*smatt* en fornøgd rev..

På vei nordover var det en større ulykke på interstate rett sør for indianapolis.  Jeg så endel som kjørte av på en litt mindre vei, så .. oh.. why the hell not..


Edinburgh, IN

Indianapolis

Nevnte jeg at Indiana er flatt ?

Vel tilbake på hotellet i Lafayette og fikk samme rom som jeg hadde ett par dager tidligere. Er vel ikke noe stor sjanse for at jeg skal dit igjen. Selv om betjeningen var kjempehyggelilge så var resten av hotellet av begredelig stand.

Dag 4 og på vei hjem

Plan for dagen var bare å komme seg til chicago for hjemreisen.  Jeg ville bare kjøre andre retningen å se litt mer av området rundt lafayette en jeg hadde gjort forrige dagen. Done and done :)

Er mange veldig små steder i området, sånne små koslige tettsteder. Vet ikke om det er like koslig i virkligheten, men la meg leve med fantasien.  Ikke helt det man ser på tv og filmer. Men lite av USA er slik en ser på tv uansett.

Tuuuuuut

jaja, så langt kom jeg denne gangen..

langt opp gett.

Det var noe sinsykt med trafikk ut av Chicago  ,men vi kom da fram og bilen ble levert. Etter en liten tur innom Budget da jeg ikke  har lært å lese skilt.. men de bare lo og jaja nok en turist.

Jeg fikk hentet det som skulle hentes og ordnes i Chicago, så var det å gjøre seg klar for hjemreise.

Sikkerhets kontrollen på ORD er ikke så rar som på Gardermoen. Fotoutstyret mitt gav dem blaffen i , jeg kjørte kofferten igjennom scan og ferdig, ingen som brydde seg om hva som var oppi der.   Jeg ble stripsearchet av en røngen maskin (stakkars den som undersøker bildene..)

Jeg konstaterte også fort at noen har jobbet litt på T5 i Chicago..  sist jeg var der var det to brusmaskiner og en tom sjokoladedispenser.. nå var det foodcourt, taxfree og ett lass med butikker i alle former.   Litt titting rundt før jeg tok med litt "proviant" og satte kursen for flyet.

Boarding var på tiden og jeg så fort at dette var en rolig flight passasjermessig.

Chicago Ohare- Kastrup
Fly : Airbus A-340 OY-RKP (Samme som sist)
Sete: 36A
Flytid : 7:20T  (jøsses)

Flyet var under halvfult, det var ikke en sjel i Y og C la jeg ikke merke til M var knapt halvfull så jeg fikk tosetern for meg selv denne gangen også.

Pushback var på tiden 22:05 og etter å ha kjørt halve Ohare runt var det position and hold.  Litt kø var det og vi var nr 6 for takeoff.   Flyet nå gikk betraktelig fortere en sist. "Climb like a homesick angel" er det noe som vistnok heter og her stemte det bra.  Dette gikk virkelig unna.

Det ble samme rutine når vi kom litt opp og avgårde på denne turen også. Maten kom rundt etter en snau time. Igen valgte jeg cola og vann å drikke.   Jeg var forbred på at maten på fly ofte er litt så som så ,men dette var begredlige greier. Det var en kjøttrett av en sort, ikke spør åssen kjøtt det var. jeg er fristet til å si "stuff posing as meat".
potetstappa og kaka var det beste med hele middagen, resten kunne jeg klart meg uten

Det var vel egentlig bare å sette seg tilbake å nyte turen. så begynte morroa.. turbulens.  Kapteinen kom på å sa at de ventet mild turbulens den første timen.. vel der bomma gode kaptein noe suverent.  Det var som å sitte i en malingrister store deler av turen, bare noen få opphold her og der, men det rista mer eller mindre uten stopp til vi passerte shetland.

jeg prøvde å sove litt, det funka ikke, ei heller å se på film. jeg satte på litt musikk på øra, og klarte såvitt å duppe av en times tid. Men alikevel bra søvn va det ikke.

Morning dawns

utsikten er det ikke noe å si på

gamlelandet jo

Etter at ristingen gav seg rett etter Shetland var resten av turen smooth as glass. ikke en antydning til risting og bare fantastisk , blå skyfri himmel.  Det ble en rett-inn  innflyving til 04L på Kastrup og rett til gate.  Disse gutta tror jeg skulle fort hjem..

Flyet landa 20 min før oppsatt tid så jeg hadde bedre tid en jeg frykta, jeg rakk en kjapp matbit på Kastrup før jeg måtte sette kursen mot B piren og siste delen hjem.

Første gang i en SAS Airbus A-320 (har fløyet 321  mange ganger).  Ja hvorfor ikke, denne turen bekrefter at jeg liker A-320 bedre en konkurenten 737.  Mer luft og ikke så cramped.

Jeg fikk ikke notert meg reg-nummeret på denne, men den var dansk registrert

SK458 CPH-OSL
Fly Airbus A-320-200 OY-K-something
Flytid 0:55
Belegg: ca 30%
Knytnevetest , som vanlig ikke bestått. men den gjør det skjelden når jeg er 193 lang.

Dette flyet var nesten tomt, om det var så mange som 50 sjeler ombord tviler jeg på. Men flyet gikk som planlagt, dytta på tid og takeoff igjen fra 22L (de snudde banen rett etter ORD flyet kom).

Venstre sving og kursen rett nordover.  Dette var en fin flytur, nydelig vær og helt stille i lufta. var bare å følge kysten nordover.  Sikker på at de kunne fly VFR her for å si det på den måten.

Dro med en flaske vann og 2 bananer på Kastrup og egentlig bare koste meg. Vi kom innover sarpsborg og med Rygge utafor vinduet begynte innflyvingen som gikk over enebakk og så rett inn på 01R.

Eventyrlandet ?

Vi landet på tid og rett inn til gate. Så var det ut av flyet , og rett i taxfree for å gå litt bananas :D


Jeg ble henta på flyplassen av "oppdragsgiver".  Jeg skulle hente en liten valp i USA for min svigerinne.

Det var denne turen. jeg må si jeg koste meg her, litt ensomt en reven gjore sitt for å komme med mas og dårlige vitser.  Flyturene gikk ganske smertefritt og SAS leverte som vanlig. Skjønt jeg tror jeg ville tatt en liten prat med de som står for catering på vei tilbake fra USA. det måltidet var ikke noe å rope hurra for og i min bok står til en klar stryk karrakter.   Bilen fungerte prikkfritt og var en opplevelse i segselv.

Her er video fra utreisen, GoPro satt i flyvinduet og noe speedet opp og redigert.. 11 timer flyving blir litt lenge og litt kjedelig  i lengden.