Litt mer hendelser og tilbakeblikk

Det er de som påstår jeg kan være litt arrogant, men det ligger i at jeg ikke lar meg pille på nesa.

Da jeg var yngre på barne og ungdomskolen var jeg i slosskamper rett som det var, og somregel gikk det slik for seg at jeg ble rundbanka uten å gjøre stort annet en å ta imot. Jeg hadde jo tross alt fått beskjed om jeg ikke måtte ta igjen for jeg var mye større en alle de andre. Var generelt både ett og to hoder større en alle og kunne lett slenge folk veggimellom... Og slik ble det ofte at jeg var en hoggestabbe, folk kunne slå og sparke på meg så mye de gadd for jeg tok aldri igjen alikevel. Og prøvde jeg å ta en så fikk jeg streng formaning om at jeg ikke kjente min egen styrke og det ville bli værst for meg om jeg tok igjen og vedkommende ble skadet..

Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg utvikla til å ha det i kjeften istedet for i nevene. Under førstegangstjenesten gikk jeg vekterkurs og selvforsvarskurs, så jeg har ingen problem med å forsvare meg fysisk. Men har lært meg å gjøre minst mulig skade, selv om jeg ikke hadde hatt noe som helst problem med å kveste en person med svært få grep.

Humoren min er sånn at jeg elsker å ta innersvingen på de som tråkker på meg. Som Clintern sa i en film "don't let the prick get the satisfaction". Det er noe i det... hvis man blir pirka på ,men ikke gir noe respons på dette, gidder somregel ikke h*n å fortsette. Elementer psykologi..

Skjønt det er de som ikke helt følger standard og tror de kan ta seg til rette med å angripe meg. Dette har skjedd og kommer til å skje igjen så lenge jeg er såpass stor..

Det skjedde sist for ca 3 år siden, sommeren 2007. Jeg var på ett senter ikke så langt fra der jeg bor og hadde noen småæren. Da ble jeg angrepet (igjen) av en kvinne, ho var litt eldre en meg kan tenke meg slutten av 30 begynnelsen av 40 åra. (jeg var 32 for 3 år siden) Ho begynte med å verbalt antastelse, da jeg ignorerte henne fotfulgte ho meg med ukvemsord. Jeg begynte å bli irritert,men valgte fortsatt å ignorere henne og tenkte at det var ho som dreit seg ut..

Så ble ho fysisk.. Jeg fikk ett slag i ryggen og ett spark i baken (lett å treffe der antar jeg..) da stoppa jeg og ba henne på en bestemt måte å kutte ut.. Da fikk jeg en ørefik.. så kom knytneven hennes flyvende.. denne ble parert med armen min og jeg tok ett fast tak i håndleddet hennes. Da kom den ene foten flyvende mot skrittet mitt, men jeg klarte å komme noenlunde klar av dette. Da hadde jeg fått mer en nok.. Jeg brukte politigrep og vrei armen hennes bak på ryggen mens jeg snudde henne klar av meg og presset henne først i nærmeste vegg for å få total kontroll, deretter la jeg henne fast i bakken, mens jeg fikk hjelp av en annen mann og kvinne til å holde henne nede. Da kom vektere som la henne i jern og vi gikk på vekterrommet og kontaktet politiet. De kom ganske kjapt og tok forklaring av meg + vitner, skrev anmeldelsen og tok dama med seg. De sjekket med oprasjonssentralen på henne og ho var tidligere ukjent og ikke straffet. Heller ingen tidligere kontakt med psykriatri fikk jeg vite i etterkant. På politistasjonen hadde ho avgitt forklaring om at ho ble provosert på hvordan jeg så ut, og at jeg i det heletatt kunne gå ute slik jeg var. Ho fikk en kraftig bot og betinget dom for legemsfornærmelse for dette forholdet. Politiet spurte om jeg ville komme med sivil sak og erstatningskrav, men jeg sa at den straffen ho hadde fått fra det offentlige var greit for meg. Jeg ville ikke gjøre noe mer utav det.

Ett annet tilfelle var i slutten av oktober ifjor (2009). Jeg skulle til Bodø en tur å hente en revolver jeg skulle overta (S&W 686, 357 magnum for de som er kjent med den type ting). Jeg kom litt tidlig til flyet og satt ved gate på Gardermoen og venta.. jeg leste litt i ett blad jeg hadde og plaget ingen andre en meg selv. Så kommer det ett kvinnemenneske, en litt eldre dame (jeg fatter ikke hvorfor jeg tiltrekker dem).. Ho satte seg ved siden av meg og spurte hvor støttekontakten min var.. For det var jo kjempefint at sånne som meg kunne være ute iblant andre mennesker selv om det var under oppsyn, og at noen ville forbarme seg over meg å være støttekontakt var jo kjempefint, og at ho godt kunne være hos meg til støttekontakten kom tilbake så jeg ikke skulle være alene..

Unødvendig å si at jeg ble litt overasket (igjen, jeg lar meg lett overaske..). Jeg tenkte iltt fort, så tok jeg tak i lommeboka mi og viste SAS ID'en min... der står det "sales representative". Jeg takket høfflig for omtanken , og la til at jeg hverken hadde eller hadde bruk for noe støttekontakt, Jeg tok en liten "spansk" å sa at jeg skulle til Bodø for å bistå i kunderelasjoner med en av våre avtalekunder i Bodø. Ho ble helt bleik i ansiktet og beklaga seg så det holdt til nyttår.. Ho sa ho trodde jeg var en lettere tilbakestående som var ute på "luftetur" og siden ho ikke så noen som "passet" på meg ville ho sørge for at alt var bra.. så trakk ho seg forsiktig tilbake og jeg satt å rista oppgitt på hodet..

Har mange mange mange sånne småhendelser... Å du hellige gudinne å jeg gleder meg til å bli "normal" og "usynlig