Så var dagen jeg har sett fram til lenge med spenning, masse tanker , grøss og gru for vekta .Ja i det heletatt..
Vel dette er hva som skjedde.
jeg troppet opp på Aker rett før 0930, god tid som altid.. Heisen opp i 4 etasje og stakk nesa innafor døren til ekspidisjonen. Ei veldid hyggelig sykepleier sendte meg sporenstreks to etasjer ned for å ta pusteprøve.. Jo det var jo en grei sak det, Fikk på neseklype og skulle blåse av all makt og holde inn i noe maskineri jeg er sikker på jeg har sett i en sci-fi film eller serie.. Den likna på en androide med en masse stesj på... Iallefall vel blåst og gresspollen allergi utavhelsikken tatt i betraktning hadde jeg mer eller mindre normal lungekapasitet, Så den ble bestått med glans.
Med dokumentasjonen i hånd var det rett opp i 4 etasje igjen der det var tur på vekt og blodtrykk... og her kommer det jeg IKKE satt pris på idag.. først på vekta som desværre viste betraktelig mer en det jeg hadde sist.. og at ingen av vektene jeg er på kan være enige er for meg ett stort mysterium.. Sist jeg var på en vekt var i oktober, da hadde jeg 246 kg.. Det var jo greit nok, foralldel ikke bra.. men alikevel.. Den vekten var den som står nede på der jeg var på forkurs på Aker.. Da hadde jeg gått ned ca 8 kg på ett par måneder og jeg var stolt som ei hane... Vel.. Denne vekta jeg var på idag var på ingen måte like snill.. ifølge det rakleverket der hadde jeg gått opp 21 kilo.. Unødvendig å si at skuffelsen er enorm. Det kom en liten "lettelse" på dette senere,Dr Jon mente at dette var mye vann ,men også noe generell vektøkning. Iallefall det å få ett slik resultat slengt i fleisen rett før jeg skulle ta blodtrykk gjore ikke akkurat den opplevelsen noe bedre. Det trykket gikk i skyene for å si det pent. Sist jeg målte for 3 uker siden hadde jeg 141/80. Helt ok for en "belugahval" av mitt kaliber. Idag viste måleren 158/100.. Absolutt ikke det stolteste øyeblikket i "karrieren", men som ho hygglige sykepleiersken sa, det var egentlig ganske normalt etter ett slikt "sjokk". Takk for den og jeg følte meg iallefall litt bedre.
Så var det å sette seg ned å vente litt. Dr Jon Kristinsson var en smule forsinket og ganske stressa, men da han etter en times venting kom inn å kalte meg inn er jeg litt glad jeg ikke skulle ta mer blodtrykk. Da tror jeg at det var rimlig høyt..
Dr Jon er en veldig hyggelig og proff kar. En rolig og sindig islending som jeg fikk ett posetivt inntrykk av. Han var litt skeptisk intill han så leggen min, da hørte jeg ett sukk og "du store min". Hjelpes sa han.. dette var stygt. så for han ut å hentet en kolega (dr schau) som kom inn å så på "tømmerstokken" min (jah.. leggen asså, ikke tenk koffert nåda jenter). De ble skjønt enige om at det å operere meg med den leggen som truer med infeksjon og det som værre er ville han ikke helt ta sjansen på. Så som han sa, denne må vi få kontroll på. Så han satte seg ned å skrev en avhandling til Norsk lymfødem senter som skulle ta kontakt med meg så snart som mulig for behandling. Så som han sa, vi får prøve dette først, og går ikke dette sender jeg deg til Tyskland. Jøss, tenkte jeg. jaja tyskerne pleier da å være hyggelige folk de, bare håper de snakker mer Engelsk en jeg gjør Tysk. Nuvel..
Så var det over til sakens kjærne, Han likte ikke vekta mi og dette var vi skjønt enige om. Han ville at jeg skulle ned ca 30 kg. Når jeg var ned ca 30 kg og leggen var under kontroll ville han ta meg inn på høyeste prioritet til Sleeve oprasjon først. som han sa ville dette være en begynnelse. Så ville jeg gå ned en 70-80 kg med denne, så ville han ta meg inn til reoprasjon og gjøre Sleeve om til DS for yttligere vekt tap. Men han sa at jeg kunne regne med ett vekttap på 110-130 kg som følge av oprasjonene. WOW tenkte jeg. Så tok han en titt til på leggen min og rista oppgitt på hodet, dette var vist noe av det styggeste han hadde sett såd et ut som. Han tok litt mål og anslo at i mitt høyre bein var det over 30 kg væske. (derav den litt gode nyheten). 15-18 i legg + fot og resten over kneet..
Så for å summere opp blir det først mer lymfebehandling agressiv som han sa, så blir det noe vekt nedgang, her kan jeg jo tjuvstarte litt.. jeg likte j*vlig lite at jeg hadde gått opp såpass mye.. greit endel av det er væske, og endel av det er som følge av at jeg har stittet på ræva siden midten av februar med foten på en krakk.. Men alikevel jeg må si at jeg er skuffet.
Så blir det Sleeve, og med påfølgende omgjøring til DS om nødvendig.
Så var jeg ferdig hos Dr Jon, da var det videre i programmet. Jeg ble sendt ned i andre etasje igjen med vei og kart instruks til å finne ett sted for gjennomlysning (som om jeg skulle vært ett annet egg..) Dette gikk ganske smertefritt, jeg fant omsider fram og ble vist inn til en maskin som jeg skulle stå ved siden av, så en lyd som fikk meg til å lure på om det var ett vepsebol inni der. Så "da er du ferdig".. jøss tenkte jeg. var det ikke værre.. jaja jeg klager ikke. Så var det å finne ut av hvor det lokale vampyr-redet var.. (les: skulle ta blodprøver). Litt trasking igjennom noen ganger og bingo, der var det en dør med en kølapp utafor. Joda, så kom mitt nummer og inni "hulen" med meg. Der satt det en veldig hyggelig liten vamyrfrøken klar med nåler og reagensglass... Jodda, opp med t-sjorta og ett lite stikk, det var tydelig at ho hadde gjort dette før, jeg kjente ikke noe i det heletatt, bare satt å så på at mine røde dråper forsvant inn i det ene reagensglasset ette det andre. Det var vel en 7-8 som skulle fylles totalt. Så var jeg ferdig og ho vampyrfrøkna ønsket meg lykke til og i neste setning sa til kolegaene "da går jeg til lunsh".. og jeg tenkte mitt
Så var jeg ferdig..da var det "bare" å finne veien tilbake til heisen.. jeg har heldigvis god stedsans og gikk motsatt av hva jeg hadde gjort, og jah. der var det heiser som vistnok gikk både opp og ned. Jeg valgte ned denne gangen da dette virket mest fornuftig da bilen sto to etasjer ned..
Så da er jeg ett skritt videre mot ett "normalt" liv. Det blir en spennende tid framover. det er nå bra sikkert..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar