Jeg kan vel si med god samvittiget at jeg har en kropp som får folk til å snu seg etter meg, og det stemmer jo. I så måte skjønner jeg "kjendiser" som ønsker å være usynlige i hverdagen. Vettu det ønsker egentlig jeg også og det er noe jeg gleder meg til. Tenk ikke å bli stirret på og nærmest sett på som ett sirkus dyr. Det er vel flere en meg som kjenner til dette.. Men jeg så er det at jeg bryr meg lik katta om det og hvis folk vil stirre så for all del.. Og her klarte jeg nesten å lage mer oppstyr for meg selv en hva jeg burde. Igjen pga min litt til tider ustyrlige sans for dårlig humor og at jeg vistnok har en liten tendens å gjøre noe pøk om anledningen bryr seg og jeg har hodet med meg. På Torsdag i forrige uka spurte min kjære om jeg kunne stikke innom den ene konditoren på Jessheim storsenter å hente ei kake og kjøre den ned til skolen ho jobber på (min kjøre kone er lærer). Iallefall joa det var ikke noe problem, jeg er pr tiden sykemeldt så jeg hadde egentlig ikke noe bedre å gjøre... Så jeg kjører opp på senteret, ett par kilometer fra her jeg bor og ned i parkeringshuset under senteret, her er det en rulletrapp som går opp i senteret, mer eller mindre rett ved siden av konditoren jeg skulle så dette passet meg bra. Jeg tar med ei butikktralle så jeg slipper å gå på snørra med kaka om så galt skulle skje så var iallefall den reddet. Nuvel, jeg står nå i rulletrappa å koper mens denne tar meg og tralla opp. Så kommer det vittige, i enden av rulletrappa er dette konditoriet, og ikke ett konditori uten serveringsmuligheter, en drøss med bord og stoler i pene grupper så folk kan nyte sin kaffe og kake.. for all del. Det ikke jeg tenkte på er at mange pensjonister tilbringer en formiddag der og hva ser de komme opp rulletrappa.. jo meg i min egene høye og breie figur (4 kvm sten arne er vanskelig å bomme på..), som fra dems synsvinkel kommer opp av gulvet. Rulletrappa er ganske slak og går ikke så fort så det tar litt tid, en ca 10-12 sekunder fra de begynner å se luggen min til hele meg er oppe på gulvplan. Jeg ser ett hode snur seg, så varsler h*n sin bordkamerat, som varsler sin, som varsler nabobordet så har vi det gående. Hodene snur seg og når jeg er oppe på gulvplanet har jeg halve konditoriet som ser i min retning. Stortsett pensjonister og noen få småbarns mødre, og ett japansk ektepar (turister) som nesten setter kakeskiva i halsen. Joa dette klarer tilogmed ikke jeg å gå glipp av. Jeg er litt distre, og går ofte i mine egene tanker uten helt å følge med, men dette klarte jeg så definitivt ikke å gå glipp av.. Så der var vi ja.. en drøss med hoder pekende i min retning, her kommer giraffen.. evt elefanten alt ettersom åssen du ser det. Det værste er at ingen av dem tenkte over at de satt å stirret på meg... Dette må gjøres noe med.. kjapt og brått rekker jeg ut en arm i hver retning og sier med normal stemme "TA-DAAAA!".. Da ble de aller fleste oppmerksom på hva de gjore og ble veldig opptatt med kaffen sin igjen.. Og da jeg tusla tilbake langs med spiseplassen der med en diger masjipankake i handlevogna var det ingen som la merke til meg. Alle var så opptatt med kaffen sin at jeg ikke kunne annet en å flire..
Det er ikke det at folk stirrer med vilje, i min erfaring er det en underbevist handling.. Men her skal jeg også si at de som stirrer mest er eldre, spesielt menn har jeg oppdaget. Kvinner er mer sånn "å du se på han" pek og hvisk, mens menn bare stirrer og snur seg... Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått litt nok å gått bort til den stirrende gubbe og spurt om det var noe jeg kunne hjelpe han med. Somregel hører jeg bare ett mutt "unskyld" og så haster'n videre. Jeg lærte da noe folkeskikk av mine foreldre og en av de tingene var ikke å stirre på noen og heller ikke peke. Dette må da den eldre garde også ha fått med seg. De aller fleste "normale" folk opp til ca 50-55 års aldern virker som normalt oppegående folk med, om jeg skal kalle det god oppdragelse, iallefall er det ett fåtall av dem som stirrer eller kommenterer. Naturligvis er det noen unntak som bekrefter reglene. De fleste kommentarer, stirring og peking får jeg fra barn/ungdom fra 2-17 ca og eldre fra 55-60 og opp. Jeg skjønner ikke helt denne "demografien". Men er det flere som har litt innsikt her er dette noe jeg har tenkt litt på åssen kan ha seg.
Men hvordan takler man dette ?? Jeg kan bare snakke for meg selv naturligvis, så kom heksa i meg fram ,og jeg skal prøve å forklare åssen jeg takler dette som "andre utsetter meg for" (uten å få akkurat det til å høres som en klisje). jeg slår en sirkel rundt meg og "forankrer" meg i jorda. Dette gjør jeg mentalt, jeg bruker ett lys som grunn, dette lyset bruker jeg å slå runt meg. Jeg står i midten av flammen, den kan ikke skade meg ,men den holder "ondskapen" ute. I mine øyne er dette lyset en rød eller lilla "glo" og jeg er trygg bak denne. Og det er bare jeg som kan ta den ned, dette høres kanskje VELDIG rart ut ,men alikevel, det funker for meg.
mandag 30. mai 2011
mandag 16. mai 2011
veeeenter og holder på å bli G A L
Liten oppdatering.. DET ER IKKE NOE Å OPPDATERE... det er litt frusterende egentlig. Det var en her , som sa at tolmodigheten min virkelig kommer til å bli satt på en prøve i ventetiden.. og ser man det.. det stemmer.
I'm kinda loosing my mind. Prøver å få tak i Aker om kanskje de har en peil på når noe skjer, kirurgtimen skulle jeg hatt for en måned siden. Da var det blitt utsatt pga "for mye å gjøre"..
In other news.. holder fremdeles på med daglig lymfedrenasje og det ser ut som det funker, men det tar tiiiiid, har vært sykemeldt pga dette siden midten av februrar og å si at det er litt kjedelig å sitte med foten på en krakk halve dagen og prøve å ha sirkulasjon der den andre halve dagen er ikke det mest givende jeg noengang har gjort.
Men se på den positive siden, for hver dag som går blir ventetiden forhåpentligvis proposjonalt kortere.
I'm kinda loosing my mind. Prøver å få tak i Aker om kanskje de har en peil på når noe skjer, kirurgtimen skulle jeg hatt for en måned siden. Da var det blitt utsatt pga "for mye å gjøre"..
In other news.. holder fremdeles på med daglig lymfedrenasje og det ser ut som det funker, men det tar tiiiiid, har vært sykemeldt pga dette siden midten av februrar og å si at det er litt kjedelig å sitte med foten på en krakk halve dagen og prøve å ha sirkulasjon der den andre halve dagen er ikke det mest givende jeg noengang har gjort.
Men se på den positive siden, for hver dag som går blir ventetiden forhåpentligvis proposjonalt kortere.
mandag 28. februar 2011
Detta blir litt syting, men er bare frustrert og må få ut litt.
Detta blir litt syting, men er bare frustrert og må få ut litt.
Har noen tunge dager (bokstavlig talt), ryggen har slått seg vrang igjen og jeg har tidevis kraftige smerter. Det kjennes ut som alle musklene i korsryggen er i krampe og vil bare ikke gi seg. Det kommer i "drag" og jeg holder på å tilte. Alt er vondt.. stå og gå er jævlig, ligge er helt jævlig og å sitte går til en viss grad ,men er ikke noe sps det heller.
Akkurat nå er jeg der hvor jeg lurer på hva i helsikken jeg har gjort for å fortjene dette. Jeg trodde jeg hadde vært en god heks, men tydelig at karmakontoret ikke på noen måte er enig dette. Jeg hadde veldig lite ryggproblemer fram til for ett år siden. Men etter den omgangen jeg hadde da har jeg ikke kommet meg helt tilbake igjen. Det kommer periodevis og nå er jeg en periode..
Det som er like frustrerende er at jeg ikke får gjort noe særlig av noe av det jeg liker best. Skyte, jeg klarer ikke stå lenge nok til å dra på banen , selv om avtrekker fingern min klør. Det eneste jeg kan gjøre er å "tørrtrene" med klikkpatroner så jeg iallefall holder avtrekksferdighetene noenlunde ved like. Men noe skikkelig blæsting blir det sørgelig lite av akkurat nå.
Vurderer å legge visse kroppsdeler på Ebay , men tviler på at det akkurat blir rift om dem..
Det eneste positive jeg ser akkurat nå er at det går over, er bare så sykt når det holder på.
OG det er bare -2- måneder igjen til jeg skal til kirurgen (ifølge aker var det i slutten av april,begynnelsen av mai...) OG da er det vår i tillegg..
tror jeg bare går å prøver å få litt søvn... natti..
Har noen tunge dager (bokstavlig talt), ryggen har slått seg vrang igjen og jeg har tidevis kraftige smerter. Det kjennes ut som alle musklene i korsryggen er i krampe og vil bare ikke gi seg. Det kommer i "drag" og jeg holder på å tilte. Alt er vondt.. stå og gå er jævlig, ligge er helt jævlig og å sitte går til en viss grad ,men er ikke noe sps det heller.
Akkurat nå er jeg der hvor jeg lurer på hva i helsikken jeg har gjort for å fortjene dette. Jeg trodde jeg hadde vært en god heks, men tydelig at karmakontoret ikke på noen måte er enig dette. Jeg hadde veldig lite ryggproblemer fram til for ett år siden. Men etter den omgangen jeg hadde da har jeg ikke kommet meg helt tilbake igjen. Det kommer periodevis og nå er jeg en periode..
Det som er like frustrerende er at jeg ikke får gjort noe særlig av noe av det jeg liker best. Skyte, jeg klarer ikke stå lenge nok til å dra på banen , selv om avtrekker fingern min klør. Det eneste jeg kan gjøre er å "tørrtrene" med klikkpatroner så jeg iallefall holder avtrekksferdighetene noenlunde ved like. Men noe skikkelig blæsting blir det sørgelig lite av akkurat nå.
Vurderer å legge visse kroppsdeler på Ebay , men tviler på at det akkurat blir rift om dem..
Det eneste positive jeg ser akkurat nå er at det går over, er bare så sykt når det holder på.
OG det er bare -2- måneder igjen til jeg skal til kirurgen (ifølge aker var det i slutten av april,begynnelsen av mai...) OG da er det vår i tillegg..
tror jeg bare går å prøver å få litt søvn... natti..
søndag 13. februar 2011
Ting tar tid..
Vel som mange vet står jeg i kø for "slankeoprasjon". Dette har jeg gjort i snart halvannet år og kommer nok ti å gjøre det en stund til. Hadde jeg hatt råd hadde jeg tatt dette privat hos Alleris eller tilsvarende institusjon. men 140 000 har jeg bare ikke råd til..
Det jeg ikke helt skjønner er at denne behandlingen ikke er høyere prioritert i det offentlige. Pr idag så er 2-3 års ventetid ikke unormalt og endel venter lengre en dette også. Det er ikke noe å si på kapasiteten, men det mangler penger. Aker sykehus fikk budsjett til ca 250 oprasjoner i år (2011), men ventelistene er kjempelange. med over 700 personer i kø sier det jo sitt.
Denne behandlingen redder liv, det er det ingen tvil om og den hjelper folk som har slitt med overvekt å komme tilbake til ett normalt og produktivt liv. Mange går fra ett liv på trygd og ut i arbeidslivet igjen. Mange blir kvitt helseproblemer som søvnapne,høyt blodtrykk, diabetes 2 og ymse belastnings sykdommer.
Så igjen, hva er da iveien for å prioritere denne behandlingen ? ja det koster penger å få folk friske, men er det ikke bedre at man invisterer en slant så en kan komme tilbake å bidra i samfundet . ? Man bidrar mer som skattebetaler en trygdemotaker vil jeg nå regne med. For ikke å snakke om livskvaliteten til den det gjelder.
Nå er jeg heldigvis i vanlig jobb og slipper å tenke på trygd. Men jeg vet at jeg kan bli uføretrygdet med en enkel telefon til fastlegen. Men vil jeg det.. absolutt ikke.. jeg hadde gått totalt på veggen. Jeg er det man kan kalle kraftig overvektig ,men jeg velger å ha en vanlig jobb framfor å bli trygdet.. Kanskje jeg gjør noe feil her med å få hjelp til oprasjon. Jeg skal inn til samtale med kirurgen iløpet av april/mai måned og jeg HÅPER at jeg får gjennomført oprasjonen iløpet av 2011 engang.
jeg har iallefall satt meg som mål å være så normalvektig det går an for meg å være til 40 års dagen min. det er ca 5 år til. Med hjelp av en slik oprasjon og egen innsats er det faktisk sansynlig at dette målet er oppnåbart.
Men hadde jeg hatt ett spørsmål å stille vår "kjære" statsminister hadde det nettopp vært hvorfor ikke behandling av syklig overvektige blir høyere prioritert.
Det jeg ikke helt skjønner er at denne behandlingen ikke er høyere prioritert i det offentlige. Pr idag så er 2-3 års ventetid ikke unormalt og endel venter lengre en dette også. Det er ikke noe å si på kapasiteten, men det mangler penger. Aker sykehus fikk budsjett til ca 250 oprasjoner i år (2011), men ventelistene er kjempelange. med over 700 personer i kø sier det jo sitt.
Denne behandlingen redder liv, det er det ingen tvil om og den hjelper folk som har slitt med overvekt å komme tilbake til ett normalt og produktivt liv. Mange går fra ett liv på trygd og ut i arbeidslivet igjen. Mange blir kvitt helseproblemer som søvnapne,høyt blodtrykk, diabetes 2 og ymse belastnings sykdommer.
Så igjen, hva er da iveien for å prioritere denne behandlingen ? ja det koster penger å få folk friske, men er det ikke bedre at man invisterer en slant så en kan komme tilbake å bidra i samfundet . ? Man bidrar mer som skattebetaler en trygdemotaker vil jeg nå regne med. For ikke å snakke om livskvaliteten til den det gjelder.
Nå er jeg heldigvis i vanlig jobb og slipper å tenke på trygd. Men jeg vet at jeg kan bli uføretrygdet med en enkel telefon til fastlegen. Men vil jeg det.. absolutt ikke.. jeg hadde gått totalt på veggen. Jeg er det man kan kalle kraftig overvektig ,men jeg velger å ha en vanlig jobb framfor å bli trygdet.. Kanskje jeg gjør noe feil her med å få hjelp til oprasjon. Jeg skal inn til samtale med kirurgen iløpet av april/mai måned og jeg HÅPER at jeg får gjennomført oprasjonen iløpet av 2011 engang.
jeg har iallefall satt meg som mål å være så normalvektig det går an for meg å være til 40 års dagen min. det er ca 5 år til. Med hjelp av en slik oprasjon og egen innsats er det faktisk sansynlig at dette målet er oppnåbart.
Men hadde jeg hatt ett spørsmål å stille vår "kjære" statsminister hadde det nettopp vært hvorfor ikke behandling av syklig overvektige blir høyere prioritert.
onsdag 9. februar 2011
Jævla drittunger.. noen er mer bråkjefta en de har godt av
Det skjer jo stadig ting i min verden som i alle andres og de fleste er ganske ordinere som jeg har nevnt tidligere med kommentarer på størrelsen min og hva jeg burde gjøre. Men idag hadde jeg en "morsom"..
Var på ICA Maxi på strømmen på vei til jobb. Jeg sto i fruktavdelingen og så etter noe bananer, jeg er litt kresen og foretrekker modene gule bananer og ikke de grønne. Vel iallefall. Så hører jeg "hei du din feite faen, hva gjør du i fruktavdelinga, sjokoladen er borte ved kassene !!". jeg var den eneste der så jeg titta opp (min feil jeg burde ha ignorert dem, men men). "ja du ja.. skal du prøve noe nytt eller !". Dette var 3 snørrvalper i 15-16 års aldern tenker jeg, han som prata til meg, ei jentunge og en kamerat.
Vel rett ved siden av meg står ett brett med appelsiner i båter som smaksprøver.. mens jeg svarer "vel små'n frukt er bedre en mye annet" tar jeg tak i en båt og fortsetter "...se her ta en appelsin" og kaster denne mot han. Jeg viste at refleksene hans ville gjøre at han tok imot, men så skjedde det jeg ikke ventet, han tok ikke imot, han klappet den mellom hendene så all safta sto veggimellom, over klæra hans og rett i ansiktet på'n, og det er jo litt saft i en kvart appelsin. Han ble tyte forbanna og sprut rød i ansiktet, de to ved siden av han fikk litt på seg. Jeg flirte hele veien til kassa og gliser ennå.
Var på ICA Maxi på strømmen på vei til jobb. Jeg sto i fruktavdelingen og så etter noe bananer, jeg er litt kresen og foretrekker modene gule bananer og ikke de grønne. Vel iallefall. Så hører jeg "hei du din feite faen, hva gjør du i fruktavdelinga, sjokoladen er borte ved kassene !!". jeg var den eneste der så jeg titta opp (min feil jeg burde ha ignorert dem, men men). "ja du ja.. skal du prøve noe nytt eller !". Dette var 3 snørrvalper i 15-16 års aldern tenker jeg, han som prata til meg, ei jentunge og en kamerat.
Vel rett ved siden av meg står ett brett med appelsiner i båter som smaksprøver.. mens jeg svarer "vel små'n frukt er bedre en mye annet" tar jeg tak i en båt og fortsetter "...se her ta en appelsin" og kaster denne mot han. Jeg viste at refleksene hans ville gjøre at han tok imot, men så skjedde det jeg ikke ventet, han tok ikke imot, han klappet den mellom hendene så all safta sto veggimellom, over klæra hans og rett i ansiktet på'n, og det er jo litt saft i en kvart appelsin. Han ble tyte forbanna og sprut rød i ansiktet, de to ved siden av han fikk litt på seg. Jeg flirte hele veien til kassa og gliser ennå.
Litt mer hendelser og tilbakeblikk
Det er de som påstår jeg kan være litt arrogant, men det ligger i at jeg ikke lar meg pille på nesa.
Da jeg var yngre på barne og ungdomskolen var jeg i slosskamper rett som det var, og somregel gikk det slik for seg at jeg ble rundbanka uten å gjøre stort annet en å ta imot. Jeg hadde jo tross alt fått beskjed om jeg ikke måtte ta igjen for jeg var mye større en alle de andre. Var generelt både ett og to hoder større en alle og kunne lett slenge folk veggimellom... Og slik ble det ofte at jeg var en hoggestabbe, folk kunne slå og sparke på meg så mye de gadd for jeg tok aldri igjen alikevel. Og prøvde jeg å ta en så fikk jeg streng formaning om at jeg ikke kjente min egen styrke og det ville bli værst for meg om jeg tok igjen og vedkommende ble skadet..
Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg utvikla til å ha det i kjeften istedet for i nevene. Under førstegangstjenesten gikk jeg vekterkurs og selvforsvarskurs, så jeg har ingen problem med å forsvare meg fysisk. Men har lært meg å gjøre minst mulig skade, selv om jeg ikke hadde hatt noe som helst problem med å kveste en person med svært få grep.
Humoren min er sånn at jeg elsker å ta innersvingen på de som tråkker på meg. Som Clintern sa i en film "don't let the prick get the satisfaction". Det er noe i det... hvis man blir pirka på ,men ikke gir noe respons på dette, gidder somregel ikke h*n å fortsette. Elementer psykologi..
Skjønt det er de som ikke helt følger standard og tror de kan ta seg til rette med å angripe meg. Dette har skjedd og kommer til å skje igjen så lenge jeg er såpass stor..
Det skjedde sist for ca 3 år siden, sommeren 2007. Jeg var på ett senter ikke så langt fra der jeg bor og hadde noen småæren. Da ble jeg angrepet (igjen) av en kvinne, ho var litt eldre en meg kan tenke meg slutten av 30 begynnelsen av 40 åra. (jeg var 32 for 3 år siden) Ho begynte med å verbalt antastelse, da jeg ignorerte henne fotfulgte ho meg med ukvemsord. Jeg begynte å bli irritert,men valgte fortsatt å ignorere henne og tenkte at det var ho som dreit seg ut..
Så ble ho fysisk.. Jeg fikk ett slag i ryggen og ett spark i baken (lett å treffe der antar jeg..) da stoppa jeg og ba henne på en bestemt måte å kutte ut.. Da fikk jeg en ørefik.. så kom knytneven hennes flyvende.. denne ble parert med armen min og jeg tok ett fast tak i håndleddet hennes. Da kom den ene foten flyvende mot skrittet mitt, men jeg klarte å komme noenlunde klar av dette. Da hadde jeg fått mer en nok.. Jeg brukte politigrep og vrei armen hennes bak på ryggen mens jeg snudde henne klar av meg og presset henne først i nærmeste vegg for å få total kontroll, deretter la jeg henne fast i bakken, mens jeg fikk hjelp av en annen mann og kvinne til å holde henne nede. Da kom vektere som la henne i jern og vi gikk på vekterrommet og kontaktet politiet. De kom ganske kjapt og tok forklaring av meg + vitner, skrev anmeldelsen og tok dama med seg. De sjekket med oprasjonssentralen på henne og ho var tidligere ukjent og ikke straffet. Heller ingen tidligere kontakt med psykriatri fikk jeg vite i etterkant. På politistasjonen hadde ho avgitt forklaring om at ho ble provosert på hvordan jeg så ut, og at jeg i det heletatt kunne gå ute slik jeg var. Ho fikk en kraftig bot og betinget dom for legemsfornærmelse for dette forholdet. Politiet spurte om jeg ville komme med sivil sak og erstatningskrav, men jeg sa at den straffen ho hadde fått fra det offentlige var greit for meg. Jeg ville ikke gjøre noe mer utav det.
Ett annet tilfelle var i slutten av oktober ifjor (2009). Jeg skulle til Bodø en tur å hente en revolver jeg skulle overta (S&W 686, 357 magnum for de som er kjent med den type ting). Jeg kom litt tidlig til flyet og satt ved gate på Gardermoen og venta.. jeg leste litt i ett blad jeg hadde og plaget ingen andre en meg selv. Så kommer det ett kvinnemenneske, en litt eldre dame (jeg fatter ikke hvorfor jeg tiltrekker dem).. Ho satte seg ved siden av meg og spurte hvor støttekontakten min var.. For det var jo kjempefint at sånne som meg kunne være ute iblant andre mennesker selv om det var under oppsyn, og at noen ville forbarme seg over meg å være støttekontakt var jo kjempefint, og at ho godt kunne være hos meg til støttekontakten kom tilbake så jeg ikke skulle være alene..
Unødvendig å si at jeg ble litt overasket (igjen, jeg lar meg lett overaske..). Jeg tenkte iltt fort, så tok jeg tak i lommeboka mi og viste SAS ID'en min... der står det "sales representative". Jeg takket høfflig for omtanken , og la til at jeg hverken hadde eller hadde bruk for noe støttekontakt, Jeg tok en liten "spansk" å sa at jeg skulle til Bodø for å bistå i kunderelasjoner med en av våre avtalekunder i Bodø. Ho ble helt bleik i ansiktet og beklaga seg så det holdt til nyttår.. Ho sa ho trodde jeg var en lettere tilbakestående som var ute på "luftetur" og siden ho ikke så noen som "passet" på meg ville ho sørge for at alt var bra.. så trakk ho seg forsiktig tilbake og jeg satt å rista oppgitt på hodet..
Har mange mange mange sånne småhendelser... Å du hellige gudinne å jeg gleder meg til å bli "normal" og "usynlig
Da jeg var yngre på barne og ungdomskolen var jeg i slosskamper rett som det var, og somregel gikk det slik for seg at jeg ble rundbanka uten å gjøre stort annet en å ta imot. Jeg hadde jo tross alt fått beskjed om jeg ikke måtte ta igjen for jeg var mye større en alle de andre. Var generelt både ett og to hoder større en alle og kunne lett slenge folk veggimellom... Og slik ble det ofte at jeg var en hoggestabbe, folk kunne slå og sparke på meg så mye de gadd for jeg tok aldri igjen alikevel. Og prøvde jeg å ta en så fikk jeg streng formaning om at jeg ikke kjente min egen styrke og det ville bli værst for meg om jeg tok igjen og vedkommende ble skadet..
Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg utvikla til å ha det i kjeften istedet for i nevene. Under førstegangstjenesten gikk jeg vekterkurs og selvforsvarskurs, så jeg har ingen problem med å forsvare meg fysisk. Men har lært meg å gjøre minst mulig skade, selv om jeg ikke hadde hatt noe som helst problem med å kveste en person med svært få grep.
Humoren min er sånn at jeg elsker å ta innersvingen på de som tråkker på meg. Som Clintern sa i en film "don't let the prick get the satisfaction". Det er noe i det... hvis man blir pirka på ,men ikke gir noe respons på dette, gidder somregel ikke h*n å fortsette. Elementer psykologi..
Skjønt det er de som ikke helt følger standard og tror de kan ta seg til rette med å angripe meg. Dette har skjedd og kommer til å skje igjen så lenge jeg er såpass stor..
Det skjedde sist for ca 3 år siden, sommeren 2007. Jeg var på ett senter ikke så langt fra der jeg bor og hadde noen småæren. Da ble jeg angrepet (igjen) av en kvinne, ho var litt eldre en meg kan tenke meg slutten av 30 begynnelsen av 40 åra. (jeg var 32 for 3 år siden) Ho begynte med å verbalt antastelse, da jeg ignorerte henne fotfulgte ho meg med ukvemsord. Jeg begynte å bli irritert,men valgte fortsatt å ignorere henne og tenkte at det var ho som dreit seg ut..
Så ble ho fysisk.. Jeg fikk ett slag i ryggen og ett spark i baken (lett å treffe der antar jeg..) da stoppa jeg og ba henne på en bestemt måte å kutte ut.. Da fikk jeg en ørefik.. så kom knytneven hennes flyvende.. denne ble parert med armen min og jeg tok ett fast tak i håndleddet hennes. Da kom den ene foten flyvende mot skrittet mitt, men jeg klarte å komme noenlunde klar av dette. Da hadde jeg fått mer en nok.. Jeg brukte politigrep og vrei armen hennes bak på ryggen mens jeg snudde henne klar av meg og presset henne først i nærmeste vegg for å få total kontroll, deretter la jeg henne fast i bakken, mens jeg fikk hjelp av en annen mann og kvinne til å holde henne nede. Da kom vektere som la henne i jern og vi gikk på vekterrommet og kontaktet politiet. De kom ganske kjapt og tok forklaring av meg + vitner, skrev anmeldelsen og tok dama med seg. De sjekket med oprasjonssentralen på henne og ho var tidligere ukjent og ikke straffet. Heller ingen tidligere kontakt med psykriatri fikk jeg vite i etterkant. På politistasjonen hadde ho avgitt forklaring om at ho ble provosert på hvordan jeg så ut, og at jeg i det heletatt kunne gå ute slik jeg var. Ho fikk en kraftig bot og betinget dom for legemsfornærmelse for dette forholdet. Politiet spurte om jeg ville komme med sivil sak og erstatningskrav, men jeg sa at den straffen ho hadde fått fra det offentlige var greit for meg. Jeg ville ikke gjøre noe mer utav det.
Ett annet tilfelle var i slutten av oktober ifjor (2009). Jeg skulle til Bodø en tur å hente en revolver jeg skulle overta (S&W 686, 357 magnum for de som er kjent med den type ting). Jeg kom litt tidlig til flyet og satt ved gate på Gardermoen og venta.. jeg leste litt i ett blad jeg hadde og plaget ingen andre en meg selv. Så kommer det ett kvinnemenneske, en litt eldre dame (jeg fatter ikke hvorfor jeg tiltrekker dem).. Ho satte seg ved siden av meg og spurte hvor støttekontakten min var.. For det var jo kjempefint at sånne som meg kunne være ute iblant andre mennesker selv om det var under oppsyn, og at noen ville forbarme seg over meg å være støttekontakt var jo kjempefint, og at ho godt kunne være hos meg til støttekontakten kom tilbake så jeg ikke skulle være alene..
Unødvendig å si at jeg ble litt overasket (igjen, jeg lar meg lett overaske..). Jeg tenkte iltt fort, så tok jeg tak i lommeboka mi og viste SAS ID'en min... der står det "sales representative". Jeg takket høfflig for omtanken , og la til at jeg hverken hadde eller hadde bruk for noe støttekontakt, Jeg tok en liten "spansk" å sa at jeg skulle til Bodø for å bistå i kunderelasjoner med en av våre avtalekunder i Bodø. Ho ble helt bleik i ansiktet og beklaga seg så det holdt til nyttår.. Ho sa ho trodde jeg var en lettere tilbakestående som var ute på "luftetur" og siden ho ikke så noen som "passet" på meg ville ho sørge for at alt var bra.. så trakk ho seg forsiktig tilbake og jeg satt å rista oppgitt på hodet..
Har mange mange mange sånne småhendelser... Å du hellige gudinne å jeg gleder meg til å bli "normal" og "usynlig
Det er utrolig hva folk klarer å lire av seg. Jeg kan være ganske freidig selv ,men har lært en viss folkeskikk. Når det er sakt er det ganger jeg bare ikke klarer å holde meg for å finne på noe pøk.. Jeg får slengkommentarer og gloende øyne hver eneste gang jeg er ute i det offentlige, om jeg er på ett senter, eller i butikken. Det holder om jeg går på gata så glor,peker og kommenterer folk.. Ja jeg er stor, jeg er 193cm lang og ca 240 kg ,men herrefred la meg nå være..
Hadde jeg skullet klikka eller gått i kjellern hver gang jeg fikk slengkomentarer eller tilsvarende for silk jeg ser ut hadde jeg garan-f'ens-tert ikke sittet her idag. Da hadde jeg enten vært på Ullersmo med vold eller draps dom, eller 6 fot under. Men jeg er sånn at jeg heller finner på noe faen som jeg ikke kan bli tatt på i retur, evt prøver å overse hele opplegget. Jeg har blitt mobba for størrelsen hele livet så en blir godt herda etterhvert.
Hadde jeg skullet klikka eller gått i kjellern hver gang jeg fikk slengkomentarer eller tilsvarende for silk jeg ser ut hadde jeg garan-f'ens-tert ikke sittet her idag. Da hadde jeg enten vært på Ullersmo med vold eller draps dom, eller 6 fot under. Men jeg er sånn at jeg heller finner på noe faen som jeg ikke kan bli tatt på i retur, evt prøver å overse hele opplegget. Jeg har blitt mobba for størrelsen hele livet så en blir godt herda etterhvert.
Abonner på:
Innlegg (Atom)