Vel idag fikk jeg en telefon fra TV Norge.. and guess what.. S A skal på TV.. de var vist svært så imponert over insats og guts-vilje på fredagens casting så de ville gjerne ha meg med på dette opplegget.
Såh.. da spør jeg meg selv med Ludvik stemme "å harru stelt istan nå'a, Solan !?!?!"... ja si det.. men dette kan bli ett helvettes pes, men jeg tror det blir morro og en utrolig opplevelse.
Og når opptakene er ferdige til neste sommer.. Da blir det oprasjon !!!!, så alt kan tyde på at dette lettere korpulente legemet kan bli noenlunde normal størrelse på , iallefall så normal som mulig er..
Jeg kan ikke si så mye om opplegget, både forde jeg ikke vet stort ,men også pga at det er taushetsbelagt. Progresjon og sånt får jeg heller ikke lov å prate så mye om.. Men men, jeg kommer til å oppdatere dere det jeg får lov til naturlgvis..
Men iallefall..
Dette blir svært intresant :D
onsdag 17. august 2011
søndag 14. august 2011
Da var det på tide med en solid oppdatering her.
Fredag var det duket for nok en tur til Overveksklinikken på Aker. Denne gangen var det medisinske og casting tester i forhold til om jeg skal være med på programmet til TV Norge som tidligere nevnt.
Iallefall. Dagen er fredag 12 aug og da klokka ringer jævelsk tidlig på mårran er jeg alt annet en våken. Jeg hadde vel egentlig akkurat sovna etter å ha ligget å vridd meg med ett ukjent antall flyvende saker i mageregionen og gitt at jeg ikke har vært igjennom noe oprasjon ennå og utifra følsen vil jeg beskrive disse som noe i retning av Quetzalcoatlus og Hatzegopteryx.. (eller de største flyvende dinosaurene som vistnok har eksistert). Iallefall, min kjære hustru hadde meldt seg frivillig som moralsk støtte og ble med på turen. Vi kjørte ned til Aker sykehus og klarte faktisk å komme i betraktlig bedre tid en jeg fryktet. Etter å ha stappet på en haug med kroner i parkeringsautomaten (jaja TVN refunderer så greit for meg). var det å finne en heis opp i 4 etasje. Så var det bare å belage seg på venting.
Jeg ble hyggelig tatt imot av Kristin, den ene casting damen, ei kjempehyggelig dame som ønsket oss veldig velkommen og forklarte litt om dagens hendelser. Dette later til å bli en fin dag. Så mens vi sto der kom Dr. Jon bort å hilste, samt sjekket ståa. Han lurte på om jeg var under behandling for ødemet mitt.. Jeg kunne bare forklare hva som skjedde da jeg fikk telefon fra lymfødem senteret..
Kort fortalt var dette ett svar på henvisningen hans jeg fikk pr telefon. Dette var ei dame som jeg er sikker på noen hadde hatt blanda eddik i kaffen og saltsyre på egget (istedet for vanlig salt). Ho var med andre ord potte sur.. Jeg fikk en nærmest kjeftekule med at de hadde på ingen måte mulighet å se på mitt tilfelle og jeg måtte pent belage meg på 6-8 måneders ventetid før de kunne vurdere å se på meg..
Dette virker som ødela endel av dagen for Dr.Jon.. den ellers så sindig og rolige islandingen ble hvit i ansiktet og svært "bestemt", han sa bare at det går ikke an å behandle noen på den måten, og at jeg ikke hadde sjans å vente så lenge.. så snudde han på hæla og forsvant inn på kontoret sitt.. Jøsses tenkte jeg.. Nuvel.... Inn på venterommet bar det, her var det en ansamling av folk som jeg gikk utifra var i samme æren som meg og egentlig ganske så rett.. Dagens opplegg var lagt opp som ett "post-løp" med fire poster. Psykolog,Lege,Castingpanel og fysisk test (grøss). Jaja dette får bare bære eller briste.
Første post på programmet var en prat med psykolog, å jøss tenkte jeg, det er jo en førstegang for alt. Jeg har knapt nok prata med en psykolog i hele mitt liv. Dette var en svært hyggelig dame som spurte litt om hvordan formen var og vi pratet litt generelt runt åssen jeg hadde tenkt på at en halv milion mennesker kunne se meg i aksjon. Og etter en 45 minutters hyggelig og rolig prat sa ho at jeg ikke virket som at jeg kom tli å ha store problemer med dette og at jeg var en helt normal person som også hadde hodet skrudd på rett plass.. jaja hyggelig å få det bekreftet av en fagperson, skjønt jeg er rimlig sikker på at ganske mange vil sette ett stort spørsmålstegn rundt vurderingsevnen hennes og samtidig spørre åssen i heiteste ho har blitt en "fagperson".. Iallefall.. jeg er like happy. Så var det tilbake på venterommet.
Men pausen ble ikke så lang, Først var det inn å ta blodtrykk.. dette tror jeg var noe av det teiteste med hele dagen. Her har jeg nok flyvende dinosaurer i magen til å løfte ett hangardskip og de skal ha blodtrykket mitt for vurdering.. KØDDER DU !?!? var mitt spørsmål.. og etter å ha tatt trykket og sammenliknet med forrige gang var det ikke noe tvil om at dette egentlig var fulstendig bortkastet.. Nuvel..
Nå var det på tide å ta turen inn på kontoret til legen og Dr.Jon var den som skulle stå for det rent medisinske her. Det passet meg glimrende, vi hadde en god tone fra førstegang. Nå skulle jeg stifte nærmere bekjentskap med tv-folket.. dette skulle nemlig spilles inn.. nuvel, etter litt om og men med en myggmikrofon som jeg hadde mest lyst å kjøyle ut av vinduet, samt litt lett skuespiller kunst om at vi aldri hadde sett hverandre før,samt litt tekniske problemer som gjore at vi måtte gjøre scenen ett par tre ganger kom vi til saken var vi godt igang. Iogmed at jeg hadde vært der for bare en drøy måned siden var det ikke nødvendig å ta nye blod og pusteprøver. Jeg fikk vite at prøvene mine var glimrende,pusteprøven var overaskende bra og både blodsukker og kolstrol var overaskende bra. Blodtrykket ble det ikke nevnt noe om.. ikke uventet.. Så var det dagens store samtaleemne.. den for*sensurert*e leggen min.. De ville se denne og da det ikke var mulig for meg å få dratt opp treningsbuksa var det bare å ta den av.. Så der satt jeg i boksern å følte meg kjempelur.. Leggen min ble grundig dokumentert og Dr.Jon gjentok seg selv en 8-10 ganger om at dette måtte gjøres noe med ASAP.. Men at det ellers ikke var noe feil med meg iforhold til dette og at han ville gjerne opperere meg så fort alle inspillinger var ferdige til neste sommer. Med alle tekniske utfordringer holdt vi på en god time før TV-teamet var fornøgd. Men det var jo morro læll og på langtnær så skullult som jeg trodde.
Etter like mye fikling med å få av myggen som det var å få den på ble jeg dimitert ut på pauserommet igjen, nå var det ca halvannen time til neste pungt på programmet som var en prat med castingpanelet. Dette var vel her det er minst å fortelle ifra. Iallefall som jeg skal gå ut med, for å gjøre det kort og galt var det litt av min historie, hva som var tanker og hva en ville utrette med dette. Om framtidsplaner det ene med det andre. Det var en ca times prat med panelet og som sakt kan jeg ikke si så mye mer om hva som skjedde her da det er kondensifielt (eller åssen en nå skriver det.).
Etter en kort pust var det nå tid for det jeg virkelig ikke hadde gledet meg til.: Den fysiske testen, dette mye pga smertene jeg har i rygg og legg somfølge av ødemet. Så her var det egentlig bare å bite tenna sammen. Her fikk jeg hilse på Kari J. Ho viste seg å være en veldig hyggelig dame, ho prøvde seg med noen litt kjappe "observasjoner", men dette ble kjapt kvittert fra min side og dermed var vi gode venner. Først var det å ta mål av meg.. jeg ble omhyggelig målt ned til NESTEN det pinlige, det var vel omtrent bare "lillemeg" som ikke ble målt... Her skulle også ett kameracrew være med på morroa så da var det nok en omgang med fikling med mikrofoner og en masse annet svare spetakkel.
Første pungt på programmet var kneløft.. oh joy.. vel øvelsen er da enkel nok.. løfte beinet opp til en viss høyde og sette den ned igjen. Så mange ganger som mulig iløpet av 2 min. Opp mot veggen og bare å knalle til. jeg hadde bestemt meg for ikke å gi meg selv om jeg viste dette kom til å svi som hellvette.. og der hadde jeg rett.. etter 2 skarve min hadde jeg kjempekrampe i høyre lår og korsrygg ,men Kari var godt fornøgd med innsatsen og ho sa ho så at jeg hadde store smerter og var kjempeglad for at jeg fullførte, vel akkurat det skal jeg ikke nekte på.. Jeg fikk litt tid å samle meg på før del 2.. 12 min gange på tredemølle.... Å hjelpes.. det er passe patetisk 12 min er ikke lange spaserturen og før jeg fikk dette ødemet, selv med min vekt var ikke akkurat 12 min spasering noe veldig mye å grine over. Jeg sleit litt med å finne balansen på denne saken her, det kjentes omtrent ut som å gå på ett båtdekk i storm, så jeg holdt meg fast, da jeg ville slippe holdt jeg på å gå rett over ende så jeg safet litt å holdt meg fast, noe som egentlig ikke var så lurt, men jaja..
Minuttene gikk og jeg gikk med dem. Jeg savnet egentlig noe musikk å gå etter , det hadde gjort det hele noe enklere. Etter en 7-8 min hadde jeg så store smerter at jeg gikk på bare pur faen.. ikke helsikken om ho skulle få se meg gi meg. Da 12 min var over gikk jeg 2 til bare for å understreke det.. Jeg var ikke akkurat sliten, litt varm naturligvis ,men smertene var svært kraftige. Jeg fikk satt meg og tok ett glass vann. Kari virket kjempefornøgd over at jeg hadde fullført og ho var overasket over hvor fort jeg kom meg igjen. Som jeg sa jeg var egentlig ikke så sliten ,men det var å få kontroll på smertene som tok ett par minutter.
Så var dagens prøvelser over. 10 min etterpå var jeg i fin form og da hadde stortsett alle de andre gått, jeg og E var sist ut døra.
Det var en helt ok dag, fikk en viss innsiki produksjon av tvprogrammer. Mye venting stortsett. Men når alt kommer til alt var det en bra dag.
Før jeg gikk fikk jeg beskjed av Dr.Jon at han hadde sendt en "streng purring" ned til Lymfødem klinikken og at jeg skulle ringe ned dit på mandag. Så da gjør jeg det. Han sa også at hvis jeg ikke var i behandling iløpet av 2-3 uker sendte han meg på hue og ræva utenlands, sansynligvis til Tyskland.
In other news..
Denne helgen har jeg hatt svært kraftige smerter i høyre hofte og lår. Det kjennes nesten ut som noe har kommet i klem, når jeg beveger låret kommer det en sterk smerte og det prikker fra låret og nedover. Idag tidlig (søndag) måtte jeg komme meg ut av senga og ut i lenestolen, jeg klarte ikke å ligge lengre. Denne smerten kommer kraftig når jeg ligger. Det var ikke noe spesielt behagelig å få kreka seg ut av senga ,men det måtte til.. tårene spratt og det gjør de stortsett hver gang jeg prøver på noe særlig bevegelse. Jeg skal ta kontakt med legen imorgen å få henne til å se grundig på dette. Det virker ikke som det er noe farlig så det tar jeg knusende med ro ,men smerten er uutholdelig når den setter igang. Og selv med en kraftig dose smertestillende er det ikke så mye bedre.
Life on the line continues
Fredag var det duket for nok en tur til Overveksklinikken på Aker. Denne gangen var det medisinske og casting tester i forhold til om jeg skal være med på programmet til TV Norge som tidligere nevnt.
Iallefall. Dagen er fredag 12 aug og da klokka ringer jævelsk tidlig på mårran er jeg alt annet en våken. Jeg hadde vel egentlig akkurat sovna etter å ha ligget å vridd meg med ett ukjent antall flyvende saker i mageregionen og gitt at jeg ikke har vært igjennom noe oprasjon ennå og utifra følsen vil jeg beskrive disse som noe i retning av Quetzalcoatlus og Hatzegopteryx.. (eller de største flyvende dinosaurene som vistnok har eksistert). Iallefall, min kjære hustru hadde meldt seg frivillig som moralsk støtte og ble med på turen. Vi kjørte ned til Aker sykehus og klarte faktisk å komme i betraktlig bedre tid en jeg fryktet. Etter å ha stappet på en haug med kroner i parkeringsautomaten (jaja TVN refunderer så greit for meg). var det å finne en heis opp i 4 etasje. Så var det bare å belage seg på venting.
Jeg ble hyggelig tatt imot av Kristin, den ene casting damen, ei kjempehyggelig dame som ønsket oss veldig velkommen og forklarte litt om dagens hendelser. Dette later til å bli en fin dag. Så mens vi sto der kom Dr. Jon bort å hilste, samt sjekket ståa. Han lurte på om jeg var under behandling for ødemet mitt.. Jeg kunne bare forklare hva som skjedde da jeg fikk telefon fra lymfødem senteret..
Kort fortalt var dette ett svar på henvisningen hans jeg fikk pr telefon. Dette var ei dame som jeg er sikker på noen hadde hatt blanda eddik i kaffen og saltsyre på egget (istedet for vanlig salt). Ho var med andre ord potte sur.. Jeg fikk en nærmest kjeftekule med at de hadde på ingen måte mulighet å se på mitt tilfelle og jeg måtte pent belage meg på 6-8 måneders ventetid før de kunne vurdere å se på meg..
Dette virker som ødela endel av dagen for Dr.Jon.. den ellers så sindig og rolige islandingen ble hvit i ansiktet og svært "bestemt", han sa bare at det går ikke an å behandle noen på den måten, og at jeg ikke hadde sjans å vente så lenge.. så snudde han på hæla og forsvant inn på kontoret sitt.. Jøsses tenkte jeg.. Nuvel.... Inn på venterommet bar det, her var det en ansamling av folk som jeg gikk utifra var i samme æren som meg og egentlig ganske så rett.. Dagens opplegg var lagt opp som ett "post-løp" med fire poster. Psykolog,Lege,Castingpanel og fysisk test (grøss). Jaja dette får bare bære eller briste.
Første post på programmet var en prat med psykolog, å jøss tenkte jeg, det er jo en førstegang for alt. Jeg har knapt nok prata med en psykolog i hele mitt liv. Dette var en svært hyggelig dame som spurte litt om hvordan formen var og vi pratet litt generelt runt åssen jeg hadde tenkt på at en halv milion mennesker kunne se meg i aksjon. Og etter en 45 minutters hyggelig og rolig prat sa ho at jeg ikke virket som at jeg kom tli å ha store problemer med dette og at jeg var en helt normal person som også hadde hodet skrudd på rett plass.. jaja hyggelig å få det bekreftet av en fagperson, skjønt jeg er rimlig sikker på at ganske mange vil sette ett stort spørsmålstegn rundt vurderingsevnen hennes og samtidig spørre åssen i heiteste ho har blitt en "fagperson".. Iallefall.. jeg er like happy. Så var det tilbake på venterommet.
Men pausen ble ikke så lang, Først var det inn å ta blodtrykk.. dette tror jeg var noe av det teiteste med hele dagen. Her har jeg nok flyvende dinosaurer i magen til å løfte ett hangardskip og de skal ha blodtrykket mitt for vurdering.. KØDDER DU !?!? var mitt spørsmål.. og etter å ha tatt trykket og sammenliknet med forrige gang var det ikke noe tvil om at dette egentlig var fulstendig bortkastet.. Nuvel..
Nå var det på tide å ta turen inn på kontoret til legen og Dr.Jon var den som skulle stå for det rent medisinske her. Det passet meg glimrende, vi hadde en god tone fra førstegang. Nå skulle jeg stifte nærmere bekjentskap med tv-folket.. dette skulle nemlig spilles inn.. nuvel, etter litt om og men med en myggmikrofon som jeg hadde mest lyst å kjøyle ut av vinduet, samt litt lett skuespiller kunst om at vi aldri hadde sett hverandre før,samt litt tekniske problemer som gjore at vi måtte gjøre scenen ett par tre ganger kom vi til saken var vi godt igang. Iogmed at jeg hadde vært der for bare en drøy måned siden var det ikke nødvendig å ta nye blod og pusteprøver. Jeg fikk vite at prøvene mine var glimrende,pusteprøven var overaskende bra og både blodsukker og kolstrol var overaskende bra. Blodtrykket ble det ikke nevnt noe om.. ikke uventet.. Så var det dagens store samtaleemne.. den for*sensurert*e leggen min.. De ville se denne og da det ikke var mulig for meg å få dratt opp treningsbuksa var det bare å ta den av.. Så der satt jeg i boksern å følte meg kjempelur.. Leggen min ble grundig dokumentert og Dr.Jon gjentok seg selv en 8-10 ganger om at dette måtte gjøres noe med ASAP.. Men at det ellers ikke var noe feil med meg iforhold til dette og at han ville gjerne opperere meg så fort alle inspillinger var ferdige til neste sommer. Med alle tekniske utfordringer holdt vi på en god time før TV-teamet var fornøgd. Men det var jo morro læll og på langtnær så skullult som jeg trodde.
Etter like mye fikling med å få av myggen som det var å få den på ble jeg dimitert ut på pauserommet igjen, nå var det ca halvannen time til neste pungt på programmet som var en prat med castingpanelet. Dette var vel her det er minst å fortelle ifra. Iallefall som jeg skal gå ut med, for å gjøre det kort og galt var det litt av min historie, hva som var tanker og hva en ville utrette med dette. Om framtidsplaner det ene med det andre. Det var en ca times prat med panelet og som sakt kan jeg ikke si så mye mer om hva som skjedde her da det er kondensifielt (eller åssen en nå skriver det.).
Etter en kort pust var det nå tid for det jeg virkelig ikke hadde gledet meg til.: Den fysiske testen, dette mye pga smertene jeg har i rygg og legg somfølge av ødemet. Så her var det egentlig bare å bite tenna sammen. Her fikk jeg hilse på Kari J. Ho viste seg å være en veldig hyggelig dame, ho prøvde seg med noen litt kjappe "observasjoner", men dette ble kjapt kvittert fra min side og dermed var vi gode venner. Først var det å ta mål av meg.. jeg ble omhyggelig målt ned til NESTEN det pinlige, det var vel omtrent bare "lillemeg" som ikke ble målt... Her skulle også ett kameracrew være med på morroa så da var det nok en omgang med fikling med mikrofoner og en masse annet svare spetakkel.
Første pungt på programmet var kneløft.. oh joy.. vel øvelsen er da enkel nok.. løfte beinet opp til en viss høyde og sette den ned igjen. Så mange ganger som mulig iløpet av 2 min. Opp mot veggen og bare å knalle til. jeg hadde bestemt meg for ikke å gi meg selv om jeg viste dette kom til å svi som hellvette.. og der hadde jeg rett.. etter 2 skarve min hadde jeg kjempekrampe i høyre lår og korsrygg ,men Kari var godt fornøgd med innsatsen og ho sa ho så at jeg hadde store smerter og var kjempeglad for at jeg fullførte, vel akkurat det skal jeg ikke nekte på.. Jeg fikk litt tid å samle meg på før del 2.. 12 min gange på tredemølle.... Å hjelpes.. det er passe patetisk 12 min er ikke lange spaserturen og før jeg fikk dette ødemet, selv med min vekt var ikke akkurat 12 min spasering noe veldig mye å grine over. Jeg sleit litt med å finne balansen på denne saken her, det kjentes omtrent ut som å gå på ett båtdekk i storm, så jeg holdt meg fast, da jeg ville slippe holdt jeg på å gå rett over ende så jeg safet litt å holdt meg fast, noe som egentlig ikke var så lurt, men jaja..
Minuttene gikk og jeg gikk med dem. Jeg savnet egentlig noe musikk å gå etter , det hadde gjort det hele noe enklere. Etter en 7-8 min hadde jeg så store smerter at jeg gikk på bare pur faen.. ikke helsikken om ho skulle få se meg gi meg. Da 12 min var over gikk jeg 2 til bare for å understreke det.. Jeg var ikke akkurat sliten, litt varm naturligvis ,men smertene var svært kraftige. Jeg fikk satt meg og tok ett glass vann. Kari virket kjempefornøgd over at jeg hadde fullført og ho var overasket over hvor fort jeg kom meg igjen. Som jeg sa jeg var egentlig ikke så sliten ,men det var å få kontroll på smertene som tok ett par minutter.
Så var dagens prøvelser over. 10 min etterpå var jeg i fin form og da hadde stortsett alle de andre gått, jeg og E var sist ut døra.
Det var en helt ok dag, fikk en viss innsiki produksjon av tvprogrammer. Mye venting stortsett. Men når alt kommer til alt var det en bra dag.
Før jeg gikk fikk jeg beskjed av Dr.Jon at han hadde sendt en "streng purring" ned til Lymfødem klinikken og at jeg skulle ringe ned dit på mandag. Så da gjør jeg det. Han sa også at hvis jeg ikke var i behandling iløpet av 2-3 uker sendte han meg på hue og ræva utenlands, sansynligvis til Tyskland.
In other news..
Denne helgen har jeg hatt svært kraftige smerter i høyre hofte og lår. Det kjennes nesten ut som noe har kommet i klem, når jeg beveger låret kommer det en sterk smerte og det prikker fra låret og nedover. Idag tidlig (søndag) måtte jeg komme meg ut av senga og ut i lenestolen, jeg klarte ikke å ligge lengre. Denne smerten kommer kraftig når jeg ligger. Det var ikke noe spesielt behagelig å få kreka seg ut av senga ,men det måtte til.. tårene spratt og det gjør de stortsett hver gang jeg prøver på noe særlig bevegelse. Jeg skal ta kontakt med legen imorgen å få henne til å se grundig på dette. Det virker ikke som det er noe farlig så det tar jeg knusende med ro ,men smerten er uutholdelig når den setter igang. Og selv med en kraftig dose smertestillende er det ikke så mye bedre.
Life on the line continues
fredag 5. august 2011
Vel hjemme etter Lista Warbird Airshow
Vel hjemme etter Lista Warbird airshow, vel kom hjem sist søndag, men har vært litt busy med å redigere bilder og lage en video fra showet. Jeg har litt planer om en video til med mer Vampire , men trenger noe mer matreale først.
Som vanlig hadde Kenneth og Mette laget ett fantastisk bra show. Dette også tatt i betraktning at det var endel av de inviterte som måtte trekke seg, showet skulle ha vært den 23-24 juli ,men pga dårlig vær ble dette utsatt en uke. Noe som skulle vise seg å være nesten å se framad i tid, avgjørelsen om utsettelse ble tatt på Torsdag kveld og fredag så smalt det løs på Utøya og i Oslo sentrum. Men showet ble avviklet med minnemarkering for de berørte og fantastisk bra flyving av alle aktørene. Må si at å se to Vampires i lufta i formasjon med F-16 og også med sitt eget formasjons show er fantastisk vakkert. Og jeg håper at forsvaret får ett par F-5 i lufta for museeums flyving og at Starfighter gutta i Bodø får denne opp å gå igjen. Da blir det virkelig morro.Så mangler det vel egentlig bare at noen skaffer en F-86 Sabre og en T-33 så er vel de viktigste jagerflya i lufta for museeumsflyving og ialefall de som fremdeles kan gjøres flyvbare. F-84 tror jeg ikke det er noen igjen i flyvbar stand. Det er en Vampire til i Norge , men om denne kommer opp å gå har jeg desværre mine tvil om.
Iallefall legger ved ett par bilder og en link til en video jeg laget fra showet.
Som vanlig hadde Kenneth og Mette laget ett fantastisk bra show. Dette også tatt i betraktning at det var endel av de inviterte som måtte trekke seg, showet skulle ha vært den 23-24 juli ,men pga dårlig vær ble dette utsatt en uke. Noe som skulle vise seg å være nesten å se framad i tid, avgjørelsen om utsettelse ble tatt på Torsdag kveld og fredag så smalt det løs på Utøya og i Oslo sentrum. Men showet ble avviklet med minnemarkering for de berørte og fantastisk bra flyving av alle aktørene. Må si at å se to Vampires i lufta i formasjon med F-16 og også med sitt eget formasjons show er fantastisk vakkert. Og jeg håper at forsvaret får ett par F-5 i lufta for museeums flyving og at Starfighter gutta i Bodø får denne opp å gå igjen. Da blir det virkelig morro.Så mangler det vel egentlig bare at noen skaffer en F-86 Sabre og en T-33 så er vel de viktigste jagerflya i lufta for museeumsflyving og ialefall de som fremdeles kan gjøres flyvbare. F-84 tror jeg ikke det er noen igjen i flyvbar stand. Det er en Vampire til i Norge , men om denne kommer opp å gå har jeg desværre mine tvil om.
Iallefall legger ved ett par bilder og en link til en video jeg laget fra showet.
torsdag 28. juli 2011
22-07-11
Hva slags forhold har man til muslimer nå da, dette var en gal Nordmann som utrettet..
Forholdet mitt til muslimer... Det er som til alle andre relgioner, fulstendig nøytralt. Dette er av den veldig enkle grunn at for meg er det revnende likegyldig hva slags relgion og livssyn den enkelte har. jeg ser det slik at det ikke er min sak å legge meg opp i den enkeltes spirituelle liv og tro. Om en person velger å være kristen,jøde,muslim,hindu eller shinto er den personens sak og ingen andres problem. Jeg ser på en person etter åssen h*n oppfører seg og behandler medmennesker. Hvordan personen er som menneske rett og slett. Hva slags tro/relgionsoppfatning vedkommende har er for meg fulstendig likegyldig.
Det som er veldig farlig er å dømme folk på bakgrunn av dems tro og relgionsoppfatning. Jeg kjenner godt og er svært gode venner med mennesker av forsjellig tro. Jeg kjenner godt muslimer,kristene,jøder,hinduer,buddister,hekser/wicca,shinto budisme,gresk ortodokse,romersk katolske, druider,shamaner, indiansk tro i forsjellige utgaver , bare for å nevne noen. Og alle er de gode mennesker, de har sine helligdager, utføring av relgion som i følge dems tradisjoner er moralsk og etisk forsvalig. Og alle jeg kjenner ,til min kunnskap iallefall,er godt innenfor allment godkjente etiske normer.
Det mange gjør er at de ser på alle muslimer som en fare for samfundet på bakgrunn av hva en ørliten prosentandel har utført og ønsker å utføre mot andre. Dette syntes jeg er veldig leit og jeg syntes det er feil å dømme en hel folkegruppe og en av de største relgionene på planeten pga hva ett fåtall gjør. De aller aller fleste muslimer tar avstand fra voldsbruk mot andre og igjen fanatikere og fundamentalistene som ønsker å bruke vold er naturligvis serdeles farlige folk. Når dette er sagt så er det ikke bare i Islam en finner fanatiske fundamentalister som sier "my way or the highway", mao følger du ikke min tro dreper jeg deg..
Dette finner man også og har gode eksempler på i alle "dømmende relgioner" , kristendommen og jødedom er prakteksemplarer her. Islam også til en viss grad ,men etter min oppfatning er ikke islam så ille som spesielt kristenfuntamentalister. Det som er med muslimske fundamentalister og fanatikere at de har faktisk klart å gjøre noe utav dette med utførelse av vold mot andre i stor grad og pr idag større en hva alle andre har klart å utrette. Islamske fanatikere har en viss mer kulturell interesse i å "sparke ifra seg" mht tli terror og dermed har de fått mere "PR". Etter 9/11/01 har all oppmerksomhet blitt rettet mot den arabiske verden og den "truslen som kommer derifra", mens man da har mer eller mindre glemt andre fanatiske grupper som blant andre potensielt voldlige høyreekstreme grupper ,men også de som har gått til det ekstreme hat mot muslimer som følge av blant annet 9/11, jeg mistenker A B B for å være en av disse. Ifølge det som har kommet fram begynte han å planlegge denne aksjonen under ett år etter 911 og når paranoiaen etter den hendelsen omtrent var på sitt største. Han har plukket seg ut ett mål som da i hans hjerne er Arbeiderpartiet for så å slå til mot disse. Uten at jeg skal gå videre inn på hvilke årsaker han har for dette. Så godt kjenner jeg ikke saken. Jeg vil være til en god viss grad kalle A B B for en kristenfundamentalistisk forbryter. Dette i likhet me Klu klux klan, men også andre høyreekstreme grupper som bygger sitt hat på fremmedfrykt, rasisme og relgionsintoleranse som han her hevder å tilhøre.
Forrige fredag når dette skjedde var jeg i bilen på vei til jobb. Jeg måtte ned å hente noen saker jeg hadde glemt dagen før, lommeboka mi av alle dumme ting. Jeg var på Olav Kyrres plass og sto å venta på grønt lys, jeg hadde valgt å kjøre igjennom byen. Jeg hadde det ikke travelt og jeg liker ofte å kjøre igjennom byen for å se litt på menneskene , ta inn stemningen og bare egentlig nyte sommerværet. Og ikke minst slippe E-18 som jeg kjører ca 600 ganger i året. Jeg hadde sidevinduet åpent og mens jeg ventet på grønt lys hørte jeg ett kraftig smell. Det hørtes egentlig ut som når en container deiser litt hardt i bakken, bare mye høyere. Jeg la også merke til at vinduene bilen vibrerte kraftig. Jeg tenkte med meg selv at "jøsses det var litt av ett smell". Men jeg tenkte ikke mere på det en det. Jeg hadde på P4 på bilradioen og der kom det en inringer på etern som mer eller mindre skrek at regjeringskvartalet er bomba og at ingangspartiet på statsministerblokka er sprengt vekk.. Så ble det stille. Jeg ble litt forfjamset og tenkte ialledager med meg selv... Så skrudde jeg over på NRK altid nyheter og før jeg kom til Lysaker begynte meldingene å hagle inn... Jeg "løp" opp på kontoret å henta lommeboka mi og de andre tingene, før jeg satte meg ut i bilen igjen.. Jeg hadde skjønt at her var det noe på ferde så jeg iverksatte kriseplanen jeg har lagt.
Jeg har lagt opp en kriseplan i det høyst lite sansynlige at noe dramatisk skulle skje, terrorangrep eller større ulykke. Jeg er ikke paranoid ,men jeg har altid vist at om noe skulle skje er det greit å ha tenkt igjennom en "sjekkliste" på forhånd. Jeg har en kriseliste på mobiltelefonen som inbefatter nære venner og familie. Alle disse ble oppringt i tur og orden etter prioriterings liste og alle var i god behold.
Jeg så at hendelsen hadde vært i Oslo sentrum så da kjørte jeg en omvei rundt sentrum og posisjonerte meg slik at jeg lett kom ut av byen. Nå kom de timene med studering av Oslo's veinett til hjelp. Jeg viste ikke om det var satt opp spærringer langs med hovedveiene, men dette var heldigvis ikke noe problem og jeg kom meg greit vekk. Jeg har sakt til meg selv at hvis noe uforutsett skulle skje så dra den motsatte veien, mulig jeg er feig, men å dra inn i en "krigsone" er ikke noe jeg har noe veldig planer om. På vei Nordover og ut av byen så jeg mange nødkjøretøy på vei inn imot Oslo og jeg hadde på radioen så jeg fikk all infrmasjon som kom via denne. Da jeg var godt ute av Oslo og på vei opp RV 4 mot hakkadal (dette var den nærmeste ut-veien utenom å kjøre via hønefoss fra der jeg var). ringte jeg tilbake til min bedre halvdel som hadde fått fulgt med noe på tv'en hjemme. VI fikk prata sammen og ho informerte endel om hva ho hadde sett på tv. Jeg anså det ikke nødvendig for oss å sette igang noe evakuering så jeg kjørte opp til Roa og over fjellet til Gardermoen og hjem til Jessheim.. Resten av kvelden ble tilbrakt fårran tv'en og jeg går ikke videre inn på dette nå ettersom det er noe alle her vet hva som skjedde derifra.
Når det gjelder hele opplegget som denne karen har klart å sette igang viser dette hva en enkeltperson med ett mål og nok vilje til å gjennomføre det kan klare å utrette. Så langt ser dette ut som ett opplegg som er godt planlagt og gjennomført. Dette viser at personen her absolutt ikke er dum, han er derimot både svært inteligent og resurssterk. Han har klart å sette sammen og utføre ett terrorangrep og massedrap med kun lovlige midler og uten å vekke noe slags form for mistanke rettet mot seg. Og dette er beundringsverdig sett fra ett rent praktisk synspungt. Fyren er skvær pine gal og hører absolutt ikke hjemme i vårt samfund, men som jeg også sier det krever mye å planlegge, skaffe til veie utstyr og organisere noe slikt som han har gjort her. Jeg håper politi og påtalemyndighet finner en måte å holde samfundet trygt fra denne personen og at han blir stilt til ansvar for og straffet for dette han har gjort.
Mine tanker og følser går ut til alle pårørende og ofre. Og min ypperste respekt og takk til Politi og redningsmanskap,leger og ambulanse personell som har gjort en formidabel jobb etter denne tragedien.
Forholdet mitt til muslimer... Det er som til alle andre relgioner, fulstendig nøytralt. Dette er av den veldig enkle grunn at for meg er det revnende likegyldig hva slags relgion og livssyn den enkelte har. jeg ser det slik at det ikke er min sak å legge meg opp i den enkeltes spirituelle liv og tro. Om en person velger å være kristen,jøde,muslim,hindu eller shinto er den personens sak og ingen andres problem. Jeg ser på en person etter åssen h*n oppfører seg og behandler medmennesker. Hvordan personen er som menneske rett og slett. Hva slags tro/relgionsoppfatning vedkommende har er for meg fulstendig likegyldig.
Det som er veldig farlig er å dømme folk på bakgrunn av dems tro og relgionsoppfatning. Jeg kjenner godt og er svært gode venner med mennesker av forsjellig tro. Jeg kjenner godt muslimer,kristene,jøder,hinduer,buddister,hekser/wicca,shinto budisme,gresk ortodokse,romersk katolske, druider,shamaner, indiansk tro i forsjellige utgaver , bare for å nevne noen. Og alle er de gode mennesker, de har sine helligdager, utføring av relgion som i følge dems tradisjoner er moralsk og etisk forsvalig. Og alle jeg kjenner ,til min kunnskap iallefall,er godt innenfor allment godkjente etiske normer.
Det mange gjør er at de ser på alle muslimer som en fare for samfundet på bakgrunn av hva en ørliten prosentandel har utført og ønsker å utføre mot andre. Dette syntes jeg er veldig leit og jeg syntes det er feil å dømme en hel folkegruppe og en av de største relgionene på planeten pga hva ett fåtall gjør. De aller aller fleste muslimer tar avstand fra voldsbruk mot andre og igjen fanatikere og fundamentalistene som ønsker å bruke vold er naturligvis serdeles farlige folk. Når dette er sagt så er det ikke bare i Islam en finner fanatiske fundamentalister som sier "my way or the highway", mao følger du ikke min tro dreper jeg deg..
Dette finner man også og har gode eksempler på i alle "dømmende relgioner" , kristendommen og jødedom er prakteksemplarer her. Islam også til en viss grad ,men etter min oppfatning er ikke islam så ille som spesielt kristenfuntamentalister. Det som er med muslimske fundamentalister og fanatikere at de har faktisk klart å gjøre noe utav dette med utførelse av vold mot andre i stor grad og pr idag større en hva alle andre har klart å utrette. Islamske fanatikere har en viss mer kulturell interesse i å "sparke ifra seg" mht tli terror og dermed har de fått mere "PR". Etter 9/11/01 har all oppmerksomhet blitt rettet mot den arabiske verden og den "truslen som kommer derifra", mens man da har mer eller mindre glemt andre fanatiske grupper som blant andre potensielt voldlige høyreekstreme grupper ,men også de som har gått til det ekstreme hat mot muslimer som følge av blant annet 9/11, jeg mistenker A B B for å være en av disse. Ifølge det som har kommet fram begynte han å planlegge denne aksjonen under ett år etter 911 og når paranoiaen etter den hendelsen omtrent var på sitt største. Han har plukket seg ut ett mål som da i hans hjerne er Arbeiderpartiet for så å slå til mot disse. Uten at jeg skal gå videre inn på hvilke årsaker han har for dette. Så godt kjenner jeg ikke saken. Jeg vil være til en god viss grad kalle A B B for en kristenfundamentalistisk forbryter. Dette i likhet me Klu klux klan, men også andre høyreekstreme grupper som bygger sitt hat på fremmedfrykt, rasisme og relgionsintoleranse som han her hevder å tilhøre.
Forrige fredag når dette skjedde var jeg i bilen på vei til jobb. Jeg måtte ned å hente noen saker jeg hadde glemt dagen før, lommeboka mi av alle dumme ting. Jeg var på Olav Kyrres plass og sto å venta på grønt lys, jeg hadde valgt å kjøre igjennom byen. Jeg hadde det ikke travelt og jeg liker ofte å kjøre igjennom byen for å se litt på menneskene , ta inn stemningen og bare egentlig nyte sommerværet. Og ikke minst slippe E-18 som jeg kjører ca 600 ganger i året. Jeg hadde sidevinduet åpent og mens jeg ventet på grønt lys hørte jeg ett kraftig smell. Det hørtes egentlig ut som når en container deiser litt hardt i bakken, bare mye høyere. Jeg la også merke til at vinduene bilen vibrerte kraftig. Jeg tenkte med meg selv at "jøsses det var litt av ett smell". Men jeg tenkte ikke mere på det en det. Jeg hadde på P4 på bilradioen og der kom det en inringer på etern som mer eller mindre skrek at regjeringskvartalet er bomba og at ingangspartiet på statsministerblokka er sprengt vekk.. Så ble det stille. Jeg ble litt forfjamset og tenkte ialledager med meg selv... Så skrudde jeg over på NRK altid nyheter og før jeg kom til Lysaker begynte meldingene å hagle inn... Jeg "løp" opp på kontoret å henta lommeboka mi og de andre tingene, før jeg satte meg ut i bilen igjen.. Jeg hadde skjønt at her var det noe på ferde så jeg iverksatte kriseplanen jeg har lagt.
Jeg har lagt opp en kriseplan i det høyst lite sansynlige at noe dramatisk skulle skje, terrorangrep eller større ulykke. Jeg er ikke paranoid ,men jeg har altid vist at om noe skulle skje er det greit å ha tenkt igjennom en "sjekkliste" på forhånd. Jeg har en kriseliste på mobiltelefonen som inbefatter nære venner og familie. Alle disse ble oppringt i tur og orden etter prioriterings liste og alle var i god behold.
Jeg så at hendelsen hadde vært i Oslo sentrum så da kjørte jeg en omvei rundt sentrum og posisjonerte meg slik at jeg lett kom ut av byen. Nå kom de timene med studering av Oslo's veinett til hjelp. Jeg viste ikke om det var satt opp spærringer langs med hovedveiene, men dette var heldigvis ikke noe problem og jeg kom meg greit vekk. Jeg har sakt til meg selv at hvis noe uforutsett skulle skje så dra den motsatte veien, mulig jeg er feig, men å dra inn i en "krigsone" er ikke noe jeg har noe veldig planer om. På vei Nordover og ut av byen så jeg mange nødkjøretøy på vei inn imot Oslo og jeg hadde på radioen så jeg fikk all infrmasjon som kom via denne. Da jeg var godt ute av Oslo og på vei opp RV 4 mot hakkadal (dette var den nærmeste ut-veien utenom å kjøre via hønefoss fra der jeg var). ringte jeg tilbake til min bedre halvdel som hadde fått fulgt med noe på tv'en hjemme. VI fikk prata sammen og ho informerte endel om hva ho hadde sett på tv. Jeg anså det ikke nødvendig for oss å sette igang noe evakuering så jeg kjørte opp til Roa og over fjellet til Gardermoen og hjem til Jessheim.. Resten av kvelden ble tilbrakt fårran tv'en og jeg går ikke videre inn på dette nå ettersom det er noe alle her vet hva som skjedde derifra.
Når det gjelder hele opplegget som denne karen har klart å sette igang viser dette hva en enkeltperson med ett mål og nok vilje til å gjennomføre det kan klare å utrette. Så langt ser dette ut som ett opplegg som er godt planlagt og gjennomført. Dette viser at personen her absolutt ikke er dum, han er derimot både svært inteligent og resurssterk. Han har klart å sette sammen og utføre ett terrorangrep og massedrap med kun lovlige midler og uten å vekke noe slags form for mistanke rettet mot seg. Og dette er beundringsverdig sett fra ett rent praktisk synspungt. Fyren er skvær pine gal og hører absolutt ikke hjemme i vårt samfund, men som jeg også sier det krever mye å planlegge, skaffe til veie utstyr og organisere noe slikt som han har gjort her. Jeg håper politi og påtalemyndighet finner en måte å holde samfundet trygt fra denne personen og at han blir stilt til ansvar for og straffet for dette han har gjort.
Mine tanker og følser går ut til alle pårørende og ofre. Og min ypperste respekt og takk til Politi og redningsmanskap,leger og ambulanse personell som har gjort en formidabel jobb etter denne tragedien.
lørdag 23. juli 2011
Dette er helt uvirkelig
Fra nettforum, men det sumerer opp ganske bra.. selv engelsken min har fått en støkk i detta her..
A large explotion has turned downtown Oslo into a warzone. The target looks to have been the administrationbuilding of the Norwegian government, Not the parlament building itself but the primeministers office aswell as the offices of most parlament members has been destroyed. As of now 3 people has been confermed killed and an unknown number is wounded.
I was in my car about 3 miles from the explotion and felt the blast. most of downtown Oslo is closed down and emergancy crews has the situation under controll.
***
And the caos continues.. at the laburpartys summercamp outside Oslo 5 people has been shot by gunmen.. Police SWAT teams are on the way and the situation is very tense. Reports of more shots at the campsite is coming in as I type this.
I'm also looking at tv pictures from Downtown Oslo and I can't beleve what I'm lookin at. I drove past the area two days ago, just where emergancycrews and police are working right now.
***
Total 7 dead so far in downtown Oslo
The maniac gunman has been caught, police working to clear the area.
The people at Utoeya where the youth camp was held, are young people ages from 12-25.. This is unreal..
***
the shooter is caught and in custody. He will be charged with mass murder and terrorist activity. Max sentence in Norway is 21 years jail..
They where most lightly teens, most of the people at the camp was teens, age 12-20.
They say the number of dead will increese.
***
The death sentence was abolished in peacetime in Norway before the turn of the 20th century, and the last time it was used in wartime was back in 1947 when Vidkun Quisling was executed by fireing squad for treason in wartime.And for wartime chrimes it was abolished in 1979. Norwegian prisons are regarded as the most confertable in the world, and they look more like a hotell with in cell tv,WIFI and every prisoner gets a dayly salary + a wide net of help to get back to society when the sentence is served.
***
More info has been releaced on the purpetrader.
He is 32 year old male from Oslo, He is a concervative christian, with connection to the freemasons and extreme right, newnatzi grouping in south eastern Norway (where Oslo is located). He does not have any military background exept for the standard one year as a conscrpt in the Norwegian Armed forces, this he has in common with most Norwegian males as we have mandatory military servce. According to just released info he is an avid hunter and body builder. He has two licenced weapons in his possesion. A hunting rifle and a Glock 9mm. (G17 I guess).
He is police custoty and is beeing interviewed, he is talking to the police and more info on his reasons for this terrible act will be publiced. His appartment in Oslo west suburbs is beeing searched but no result of this search has been released yet. So far nothing indicates any relations to any islamic paramilitary (ie Al-quida), and everythng points to that he has planned and executed this all by himself.
The bomb that went off in Downtown Oslo was in all likelyhood placed in a van parked outside the government quarters, this is an area free to the public and many people park their cars in this area as it's both close to Oslo's shopping district and many people work in this area of the city, and also there has not been any reason to close this area off. New info is coming now, the bomb was a furtelizer/diesel oil device of unknown weight, but take a look at the pictures and you'l see what he did..
so far 18 people is confermed dead, 10 of these are teens aged 13-19, this number wlll rise as not all the casualties has been registerd yet and many people has critical injuries.
The Oslo SWAT team was able to arrest him without injuring him, that shows what the Norwegian police is capeble of. They got him allive and not just shot him dead at the scene..
The purpetraders name is Anders Behring Breivik..
***
This is insane..
as of 11:00 am local time
84 youths dead at the Island, 7 in downtown.. this is not the final figures, Utoeya is a bloodbath of proportions never seen in this country before.
I'm at a loss for words, one person so many lives...
A large explotion has turned downtown Oslo into a warzone. The target looks to have been the administrationbuilding of the Norwegian government, Not the parlament building itself but the primeministers office aswell as the offices of most parlament members has been destroyed. As of now 3 people has been confermed killed and an unknown number is wounded.
I was in my car about 3 miles from the explotion and felt the blast. most of downtown Oslo is closed down and emergancy crews has the situation under controll.
***
And the caos continues.. at the laburpartys summercamp outside Oslo 5 people has been shot by gunmen.. Police SWAT teams are on the way and the situation is very tense. Reports of more shots at the campsite is coming in as I type this.
I'm also looking at tv pictures from Downtown Oslo and I can't beleve what I'm lookin at. I drove past the area two days ago, just where emergancycrews and police are working right now.
***
Total 7 dead so far in downtown Oslo
The maniac gunman has been caught, police working to clear the area.
The people at Utoeya where the youth camp was held, are young people ages from 12-25.. This is unreal..
***
the shooter is caught and in custody. He will be charged with mass murder and terrorist activity. Max sentence in Norway is 21 years jail..
They where most lightly teens, most of the people at the camp was teens, age 12-20.
They say the number of dead will increese.
***
The death sentence was abolished in peacetime in Norway before the turn of the 20th century, and the last time it was used in wartime was back in 1947 when Vidkun Quisling was executed by fireing squad for treason in wartime.And for wartime chrimes it was abolished in 1979. Norwegian prisons are regarded as the most confertable in the world, and they look more like a hotell with in cell tv,WIFI and every prisoner gets a dayly salary + a wide net of help to get back to society when the sentence is served.
***
More info has been releaced on the purpetrader.
He is 32 year old male from Oslo, He is a concervative christian, with connection to the freemasons and extreme right, newnatzi grouping in south eastern Norway (where Oslo is located). He does not have any military background exept for the standard one year as a conscrpt in the Norwegian Armed forces, this he has in common with most Norwegian males as we have mandatory military servce. According to just released info he is an avid hunter and body builder. He has two licenced weapons in his possesion. A hunting rifle and a Glock 9mm. (G17 I guess).
He is police custoty and is beeing interviewed, he is talking to the police and more info on his reasons for this terrible act will be publiced. His appartment in Oslo west suburbs is beeing searched but no result of this search has been released yet. So far nothing indicates any relations to any islamic paramilitary (ie Al-quida), and everythng points to that he has planned and executed this all by himself.
The bomb that went off in Downtown Oslo was in all likelyhood placed in a van parked outside the government quarters, this is an area free to the public and many people park their cars in this area as it's both close to Oslo's shopping district and many people work in this area of the city, and also there has not been any reason to close this area off. New info is coming now, the bomb was a furtelizer/diesel oil device of unknown weight, but take a look at the pictures and you'l see what he did..
so far 18 people is confermed dead, 10 of these are teens aged 13-19, this number wlll rise as not all the casualties has been registerd yet and many people has critical injuries.
The Oslo SWAT team was able to arrest him without injuring him, that shows what the Norwegian police is capeble of. They got him allive and not just shot him dead at the scene..
The purpetraders name is Anders Behring Breivik..
***
This is insane..
as of 11:00 am local time
84 youths dead at the Island, 7 in downtown.. this is not the final figures, Utoeya is a bloodbath of proportions never seen in this country before.
I'm at a loss for words, one person so many lives...
fredag 22. juli 2011
Mine tanker til alle offrende i dagens bombeangrep og massaker i Oslo
Dette er tragisk og en halv , er ikke noe mer å si..
onsdag 29. juni 2011
Hvorfor gjør jeg dette ?
jeg var kjempeskeptisk til dette med oprasjon.. skulle en kirurg omorganisere/kutte vekk,stemple,stifte mine indre organer. For what ? forde jeg ikke klarte å gjøre endringene og trene meg tilbake til den formen jeg en gang hadde.. Ikke fa'n om det skulle skje, kom bare ikke på tale. For all del ,jeg hadde selv insikt til selv å se at det hadde vært greit å få av endel kilo.. Men det gjør man da ved å leve sunt og trene.. Jodda. ingen problem 50 kg med litt innsats.. tar det før frokost.. Der var jeg..
så dro jeg på Nimi på Helgelandsmoen. 14 ukers opphold med store ambisjoner og dette skulle gå så smertefritt at slaktern (kirurgene) kunne holde kniven langt unna meg.. Men.. hva var dette da ? kroppen sa nei... jøsses, den så jeg ikke komme... det er ikke tull engang. Hjernen sa "kom igjen, dette klarer du så greit atte". Joda jeg pøste på det jeg hadde, presset meg selv til og godt forbi alle fornuftige grenser.. Så en dag i styrkerommet, ***KNAAAAAAS***, en skjerende smerte og tårene spratt. Full fart på sykestua, så på ringerike sykehus for mer undersøkelser. Hva hadde jeg gjort nå da. I den venstre anklen min var det slått løs brusk og denne lå å fløt i leddet, En liten strek i regninga kan en si. Men jaja, hva nå da. Jeg var så dum at jeg fortsatte treningen. Jeg fikk ikke lov å gå så mye på det ,men sykle kunne jeg gjøre så lenge jeg var forsiktig. Jeg forsiktigi ? hadde da ikke mulighet til det. Jeg skulle jo ned i vekt, kunne ikke da sitte å småpadle på en sykkel, Neida, her skulle det taes i. Så hadde vi spinning time. Jeg koste meg på sykkelen, musikken pumpa og jeg padla på som en galing. BANG.. der låste anklen seg.. jeg var ikke langt unna å fly hodestups over sykkelstyret. litt av ett syn.. Da var det mer eller mindre kroken på døra. Jeg fikk streng beskjed om at dette var på kanten av hva som var lurt. Og da brevet kom fra Ahus om at jeg skulle inn til undersøkelser og oprasjon for å få ut bruskbitene måtte jeg slutte av oppholdet, surt som bare fy.. 2 uker igjen, men jeg fikk med det viktigste da.
Så kom jeg på Ahus.. Der ville de ta en MR eller CT scan (husker ikke ifarta hvilken), men så spurte de, hvor mye veier du ? , jo jeg fortalte det.. vel sa de, da var det bare å glemme hele greia. Maskina var ikke laget for så store mennesker og jeg ble sendt slukøret hjem med beskjed om at å trene med den anklen gjore jeg på eget ansvar og ble formant om hva som kunne skje..
Hele oppholdet på Nimi var i mine øyne totalt bortkasta.. MEN var det så ? jeg lærte en stor lekse der, hard trening er ikke så veldig lurt når man har en BMI på over 45... Da setter fysikken sine grenser, uansett hvordan innsatsviljen er så setter kroppen stopp.. Hva skulle jeg gjøre nå da, jeg kjørte en laaang tur, er da jeg tenker og vurderer best. Dagen etter ba jeg fastlegen sende henvisning og søknad om vektoprajon. Med kraftig lymfødem i den ene foten, og en ødelagt ankel i den andre, en rygg som hadde fått seg en kraftig smell i hinderløypa. Da var det ikke stort andre alternativer. På den kjøreturen fant jeg ut og kom fram til at oprasjon var det som var.. jeg kunne la være å gjøre noe, da ville vekten før eller senere sende både diabetes og alskens slags andre styggdommer min retning. jeg pratet med en god veninne som hadde vært igjennom dette og hun hadde bare lovord. Så kom jeg i kontakt med flere.. og jo mer jeg pratet med folk som hadde vært i samme situasjon jo mer sikker ble jeg på at dette er for meg.
Men hvordan skulle jeg innrøme at jeg hadde "tatt feil" i å blånekte for oprasjon ??, Det var en hard nøtt å svelge, men slukøret fortalte jeg min kone først hva jeg hadde kommet fram til. Ho var så glad at tårene spratt.. at jeg endelig hadde sett lyset. *pustet lettet ut* dette var da ikke så ille.. Så fortalte jeg det til nærmeste familie, kjempestøtte og alt var helt på G.. Så tenkte jeg med meg selv en stund (noen måneder). Venner og kolegaer spør jo hva jeg skal gjøre nå siden treningen gikk på tverke... mange er bekymret for meg. Pokker heller, jeg valgte å være helt åpen om dette. Jeg får kjempestøtte og alle jeg har pratet med mener at dette er det riktige og at jeg er kjempetøff som faktisk har sett "lyset" og søker hjelp. Og ennå at jeg holder dette åpent slik at de som kjenner meg slipper å tenke på åssen skal det gå med sten arne. Jeg så til slutt at dette absolutt ikke er noe tabu område i det heletatt ,men når en har ett overvektsproblem og kroppen ikke vil sammarbeide, så er dette en løsning som til syvende og sist redder liv. Jeg har "sett" hvilken vei jeg kunne ha endt opp på om jeg ikke valgte å gå for denne behandlingen.
Vær stolt av den avgjørelsen du har tatt, vis alle at du rakrygget har tatt ett standpungt om å komme overvekten til gangs. Du har valgt en behandling som er drastisk ,men nødvendig. Du vil få masse støtte, noen drittsekker vil du sansynligvis møte, men de aller aller fleste vil støtte deg i din kamp mot vekta. Og jo mer åpen du er, jo mer støtte får du og det har jeg erfart de siste 2 årene at det er veldig godt å ha den støtten bak deg
så dro jeg på Nimi på Helgelandsmoen. 14 ukers opphold med store ambisjoner og dette skulle gå så smertefritt at slaktern (kirurgene) kunne holde kniven langt unna meg.. Men.. hva var dette da ? kroppen sa nei... jøsses, den så jeg ikke komme... det er ikke tull engang. Hjernen sa "kom igjen, dette klarer du så greit atte". Joda jeg pøste på det jeg hadde, presset meg selv til og godt forbi alle fornuftige grenser.. Så en dag i styrkerommet, ***KNAAAAAAS***, en skjerende smerte og tårene spratt. Full fart på sykestua, så på ringerike sykehus for mer undersøkelser. Hva hadde jeg gjort nå da. I den venstre anklen min var det slått løs brusk og denne lå å fløt i leddet, En liten strek i regninga kan en si. Men jaja, hva nå da. Jeg var så dum at jeg fortsatte treningen. Jeg fikk ikke lov å gå så mye på det ,men sykle kunne jeg gjøre så lenge jeg var forsiktig. Jeg forsiktigi ? hadde da ikke mulighet til det. Jeg skulle jo ned i vekt, kunne ikke da sitte å småpadle på en sykkel, Neida, her skulle det taes i. Så hadde vi spinning time. Jeg koste meg på sykkelen, musikken pumpa og jeg padla på som en galing. BANG.. der låste anklen seg.. jeg var ikke langt unna å fly hodestups over sykkelstyret. litt av ett syn.. Da var det mer eller mindre kroken på døra. Jeg fikk streng beskjed om at dette var på kanten av hva som var lurt. Og da brevet kom fra Ahus om at jeg skulle inn til undersøkelser og oprasjon for å få ut bruskbitene måtte jeg slutte av oppholdet, surt som bare fy.. 2 uker igjen, men jeg fikk med det viktigste da.
Så kom jeg på Ahus.. Der ville de ta en MR eller CT scan (husker ikke ifarta hvilken), men så spurte de, hvor mye veier du ? , jo jeg fortalte det.. vel sa de, da var det bare å glemme hele greia. Maskina var ikke laget for så store mennesker og jeg ble sendt slukøret hjem med beskjed om at å trene med den anklen gjore jeg på eget ansvar og ble formant om hva som kunne skje..
Hele oppholdet på Nimi var i mine øyne totalt bortkasta.. MEN var det så ? jeg lærte en stor lekse der, hard trening er ikke så veldig lurt når man har en BMI på over 45... Da setter fysikken sine grenser, uansett hvordan innsatsviljen er så setter kroppen stopp.. Hva skulle jeg gjøre nå da, jeg kjørte en laaang tur, er da jeg tenker og vurderer best. Dagen etter ba jeg fastlegen sende henvisning og søknad om vektoprajon. Med kraftig lymfødem i den ene foten, og en ødelagt ankel i den andre, en rygg som hadde fått seg en kraftig smell i hinderløypa. Da var det ikke stort andre alternativer. På den kjøreturen fant jeg ut og kom fram til at oprasjon var det som var.. jeg kunne la være å gjøre noe, da ville vekten før eller senere sende både diabetes og alskens slags andre styggdommer min retning. jeg pratet med en god veninne som hadde vært igjennom dette og hun hadde bare lovord. Så kom jeg i kontakt med flere.. og jo mer jeg pratet med folk som hadde vært i samme situasjon jo mer sikker ble jeg på at dette er for meg.
Men hvordan skulle jeg innrøme at jeg hadde "tatt feil" i å blånekte for oprasjon ??, Det var en hard nøtt å svelge, men slukøret fortalte jeg min kone først hva jeg hadde kommet fram til. Ho var så glad at tårene spratt.. at jeg endelig hadde sett lyset. *pustet lettet ut* dette var da ikke så ille.. Så fortalte jeg det til nærmeste familie, kjempestøtte og alt var helt på G.. Så tenkte jeg med meg selv en stund (noen måneder). Venner og kolegaer spør jo hva jeg skal gjøre nå siden treningen gikk på tverke... mange er bekymret for meg. Pokker heller, jeg valgte å være helt åpen om dette. Jeg får kjempestøtte og alle jeg har pratet med mener at dette er det riktige og at jeg er kjempetøff som faktisk har sett "lyset" og søker hjelp. Og ennå at jeg holder dette åpent slik at de som kjenner meg slipper å tenke på åssen skal det gå med sten arne. Jeg så til slutt at dette absolutt ikke er noe tabu område i det heletatt ,men når en har ett overvektsproblem og kroppen ikke vil sammarbeide, så er dette en løsning som til syvende og sist redder liv. Jeg har "sett" hvilken vei jeg kunne ha endt opp på om jeg ikke valgte å gå for denne behandlingen.
Vær stolt av den avgjørelsen du har tatt, vis alle at du rakrygget har tatt ett standpungt om å komme overvekten til gangs. Du har valgt en behandling som er drastisk ,men nødvendig. Du vil få masse støtte, noen drittsekker vil du sansynligvis møte, men de aller aller fleste vil støtte deg i din kamp mot vekta. Og jo mer åpen du er, jo mer støtte får du og det har jeg erfart de siste 2 årene at det er veldig godt å ha den støtten bak deg
Abonner på:
Innlegg (Atom)